- VRÆÆÆL! En dame på minst åtti brøler med munnen på vidt gap inn i kameraet. Så et mistenkelig velkjent riff fra gitaren i bakgrunnen. Og så synger hun - av full, rynkete hals:
- Baby, you got to let me know! Should I stay or should I go?
Young@Heart Choir har en gjennomssnittsalder på 81 år – men synger barnebarnas favorittmusikk. The Clash, Ramones, James Brown, Talking Heads – ingenting er for rocka for de spreke pensjonistene som tross nyrestein og hjerteproblemer turnerer USA rundt med låter de aldri før har hørt - eller bedt barna sine skru av i yngre dager.
Rock i rullestol
I april hadde dokumentarfilmen Young@Heart premiere i USA. Den kritikerroste filmen viser den livlige gjengens musikalske og medisinske utfordinger under øvelsene før en stor konsert i hjembyen Northhampton, Massachusetts. Noen sovner, andre rocker rundt i rullestol, en eldre herre svinger stanga med intravenøsen som om det skulle vært en mikrofon fra Motown Studios. Og de synger og danser med en iver som skulle holde dem unna en sedat pensjonisttilværelse i minst to tiår til: – Did you think I'd lay down and die! I will survive!
The Clash er ett av bandene som tolkes av åttiåringene i koret Young@Heart.
Foto: MARIO CARBERA / APGammel, men ikke kjedelig
Allerede i 1982 ble koret Young@Heart dannet i Massachusetts i USA. Etter at de opprinnelige medlemmene falt fra - av naturlige grunner - har nye kommet til. Koret heter ikke Young@ Heart for ingenting. Gjennom flere musikaler og titalls turneer over store deler av verden har den eldre garde bevist at de er unge til sinns. Mottoet er: ”Det er mulig å eldes med verdighet. Det er mulig å bli gammel uten å bli kjedelig.”
Det er ennå uklart om dokumentarfilmen Young@Heart kommer til Norge. Men det bør den! Når rullatorbanden i musikkvideoen til Road to nowhere av Talking Heads energisk tar med seg piano, intravenøsposer og rullestoler ut på en åker, og kaster hattene i været i en storslått finale, da forstår vi at det å bli gammel – det kan være noe som er sydende fullt av liv!
