Ettersom det ikke er meldeplikt for kosttilskudd i Norge, mangler myndighetene oversikt over hva som finnes på markedet.
Derfor kartlegger Mattilsynet hvilke stoffer som brukes i kosttilskudd og energidrikker. Basert på doser oppgitt av industrien, har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) fått i oppdrag å vurdere mulig helsefare fra 44 ulike stoffer.
I fjor høst fikk de første 12 stoffene sin "dom". Nå er ytterligere syv kjemikalier satt under lupen. VKM mener at tre av dem kan være helseskadelige.
Får man i seg for mye, er fettsyren CLA og aminosyrene L-tryptofan og L-arginin ikke trygt å bruke, ifølge risikovurderingen (se faktaboks).
VKM har kun vurdert mulige negative helseeffekter, men ikke påståtte fordeler ved å få i seg disse stoffene.
Risikovurderingene skal i sin tur brukes i arbeidet med en ny forskrift som skal regulere innholdet i denne typen produkter.
- Les også
– Regelverket er ikke godt nok
Dagens regelverk er ikke godt nok, mener Merethe Steen i Mattilsynet.
Foto: Tor Risberg / NRK– Vi er veldig opptatt av å beskytte forbrukerne. Dagens regelverk om kosttilskudd er ikke godt nok, sier Mattilsynets seksjonssjef Merethe Steen til NRK.
– I dag har vi bare det generelle kravet i Matloven om at produktene skal være trygge, og at dette er virksomhetenes ansvar. Når Vitenskapskomiteen har vurdert at visse doser av enkelte stoffer ikke er trygge, er dette med andre ord ulovlige produkter etter Matloven, sier hun.
Mattilsynet jobber nå med å lage den nye forskriften som skal regulere innholdet i kosttilskudd og energidrikker. En første versjon sendes trolig ut på høring før sommeren.
– Vi må gjøre en totalvurdering. Det kan for eksempel bli aktuelt med enten advarselsmerking eller forbud, avhengig av hvem som bruker disse produktene og til hva, sier Steen.
Les også:
Forstår ikke begrunnelsen
Mange av stoffene i kosttilskudd er allerede er undersøkt i andre land, sier Turid Backer i Opplysningskontoret for helsekost. Hun mener det er unødvendig at norske myndigheter gjør de samme undersøkelsene.
Foto: Jan Morten Bjørnsen / NRK– Det er selvsagt helt greit å undersøke innholdet slik at kosttilskuddene er trygge. Men jeg forstår ikke helt begrunnelsen, ettersom mange av stoffene som granskes er lite omsatt, sier Turid Backer, leder i Opplysningskontoret for helsekost.
Hun mener det er spesielt at norske myndigheter "alltid" må gjøre egne vurderinger, ettersom mange av stoffene i kosttilskudd allerede er undersøkt i andre land.
Backer vet at norske forbrukere også kjøper kosttilskudd fra utenlandske nettbutikker, både på grunn av tilgang, dosering og pris.
– Men informasjon er viktig, slik at man vet hva man putter i seg. Mitt inntrykk er at mange nettkunder er ekstremt kunnskapsrike om hvordan de skal ta vare på sin egen helse. De vet for eksempel at noen såkalte nettapoteker i utlandet selger falske produkter, sier Backer til NRK.
