Mannlig knølhval som holder til på østkysten av Australia har forkastet sin tradisjonelle parringssang. I stedet har de valgt en ny, som de har lært av besøkende knølhvaler fra Det indiske hav.
- Det overraskende er at samtlige hanner har plukket opp den nye melodien, som ble brakt til østkysten av noen få ambassadører fra vestkysten, sier hvalforsker Michael Noad.
Han er medforfatter til en rapport om denne musikalske revolusjonen, gjengitt i siste nummer av vitenskapstidsskriftet Nature.
Fra vup vup til dype stønn
- Dette er snakk om revolusjon, ikke evolusjon, sier Noad, og sammenlikner med gjennombruddet for rocken.
Mens hannene tidligere forsøkte å tiltrekke seg hunnene med skingrende vup vup, satser de nå på en kombinasjon av dype stønn og høy brumming. Og det kan jo være lurt.
Hvalenes parringssang skal tjene to formål, forteller hvalforsker Nils Øien ved havforskningsinstituttet i Bergen til NTB. Den skal selvsagt gi hunner beskjed om at her er det en kar som er klar for det meste. Men den skal også være en advarsel til eventuelle rivaler om å holde seg på avstand.
Dialekter
- Det er kjent at Knølhvalen har ulike dialekter, som varierer klart fra havområde til havområde. Dialektforskjellene blir nå brukt til å skille bestandene fra hverandre, sier Øien.
Forskningen på dialektforskjeller hos knølhval har såvidt
startet. På dette området forventer forskerne mange overraskende resultater i tida som kommer.
Også fugler kan plukke opp nye strofer fra andre, og putte dem inn i sin egen ramme. Men Øien har aldri hørt om at en hvalbestand helt har tatt over parringssangen fra en annen bestand.
- Artig sak, kommenterer han.
Ny trend
Knølhvalen synger med strupehodet, og på en god dag kan sangen høres 30 kilometer unna. I 1996 oppdaget de australske forskerne at to knølhvalhanner i bestanden på østkysten sang en ny parringssang, lik den som ble brukt av knølhval på vestkysten, i Det indiske hav.
Året etter kunne de høre både den gamle og den nye sangen. Men mot slutten av året, da østkystbestanden var på vei nedover langs kysten med kurs for Antarktis, hadde alle hannene skiftet til den nye sangen.
- I 1998 hørte vi bare den nye sangen, sier Michael Noad.
Vår teori er at den nye sangen ble så populær nettopp fordi
den var ny, sier han.
Trøtt av samme låta
Hvalhunnene hører den samme sangen om og om igjen. De synes den gamle visa blir kjedelig, og mister interessen for hannene.
- Derfor er det er ikke uvanlig at hannene endrer sangen en smule, for å skille seg ut fra den grå massen. Men de pleier ikke endre den så mye at de virker sære. Likevel ble den nye sangen, fra Det indiske hav, tydeligvis en trend som slo an, sier Noad.
Uvakker
Knølhvalen er en bardehval, som kan bli opptil 15 meter lang. Den er ikke direkte vakker Klumpete bygd, og med vorter på de lange sveivene.
Knølhvalen, eller pukkelhvalen, er en kosmopolitt, og vandrer både langt nord og sør i sommertiden, og til mer tropiske og subtropiske farvann i vintertiden.
Tidligere var knølhvalen vanlig også i norske farvann, særlig utenfor Finnmark. Men bestanden ble overbeskattet, og nesten utryddet i norske farvann. Arten er nå totalfredet, og er i ferd med å ta seg opp igjen.
Bearbeidet for nett av Hege Øygaren