Hopp til innhold

Rekker ikke over før det blir rødt

En britisk undersøkelse viser at mange eldre ikke rekker å gå over fotgjengerfeltet før det blir rød mann. - Et velkjent og vedvarende problem, sier Seniorsaken.

NRK.no går over på grønn mann som blinker. Halvveis i fotgjengerfeltet blir det rød mann. Flere eldre rekker ikke over før det blir rød mann og blir stresset i fotgjengerfeltet.

Se video: Nrk.no testet ut hvor langt man kommer etter at den grønne mannen begynte å blinke. Damen med normal gange kommer bare halvveis før det blir rødt. Foto: Colourbox/ Video: Ole Jørgen Kolstadbråten/ Redigering: Hanne Tungen

Trafikklysene i fotgjengerfeltene er for raske for de eldre forgjengerne, viser en ny studie fra Storbritannia.

I studien kommer det frem at 76 prosent av menn og 85 prosent av kvinner over 65 år bruker lenger tid på å gå over fotgjengerfeltet enn det den grønne mannen lyser.

At eldre og bevegelseshemmede har problemer med å komme seg over gangfeltet før det blir rød mann, er et kjent problem for daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen.

Tore Henning Larsen

Tore Henning Larsen, daglig leder i Seniorsaken.

Foto: Seniorsaken

– Ja, det kan jeg skrive under på! Prøv å gå over Munkedamsveien når du skal ned til Aker brygge, da skal du enten ha norgesrekord på 100 meter eller hete Usain Bolt! sier han.

Larsen sier dette er en problemstilling som mange av deres medlemmer har tatt opp med Seniorsaken.

Den daglige lederen er samtidig oppgitt over den lave tålmodigheten enkelte bilister har for eldre fotgjengerne.

– Er du midt i fotgjengerfeltet og det kommer en børstraktor som skal skynde seg hjem, da tuter han. Det er alltid en han og det er alltid bare én mann i bilen, og det irriterer meg grenseløst. sier den daglige lederen.

Spesielt i Oslo mener han tiden for å krysse gaten er altfor kort.

– Men om noen kreker seg sakte men sikkert over fotgjengerfeltet, og du har det travelt med å komme deg hjem til konemor i Asker og Bærum, så har du fortsatt ikke lov til å kjøre på noen selv om det er rødt lys, sier Larsen.

Å få flere trafikklys i gangfeltene til å lyse lengre, er imidlertid ikke den største fanesaken hos Seniorsaken.

– Vi har mer enn nok med å skaffe sykehjemsplass til alle som trenger det. Det er vår viktigste misjon. Men jeg skulle ønske vi hadde mere tid, ressurser og krefter til å kunne slåss for lengre tidsintervaller i lyskryss. Det kommer! lover Larsen.

– Må møte de eldres forutsetninger

Kari Sandberg, direktør i Trygg Trafikk

Kari Sandberg, direktør i Trygg Trafikk.

Foto: Trygg Trafikk

Kari Sandberg, direktør i Trygg Trafikk, opplyser at det oftest er eldre som havner i trafikkulykker.

– I Norge er eldre overrepresentert i fotgjengerulykker med alvorlige skader, sier Sandberg.

Dette ses gjerne i sammenheng med at det nå er flere eldre i trafikken, både når det gjelder myke trafikanter og bilister.

– På grunn av en naturlig aldringsprosess, har nok noen eldre også problemer med å krysse gaten, der bevegeligheten blir dårligere, og syn og hørsel svekkes, sier direktøren.

Hun mener det derfor, i noen tilfeller, vil være nødvendig å bedre sikkerheten i de krysningspunktene hvor de alvorligste ulykkene skjer.

– Det er viktig å utforme trafikksystemer som møter forutsetninger til eldre mennesker og deres behov for mobilitet. Dette er det behov for hele tiden. At eldre er overrepresentert i ulykkesstatistikken for fotgjengere, betyr ikke nødvendigvis at de er mer risikosøkende. Det kommer heller av at de tåler litt mindre enn andre fotgjengere, sier Sandberg.

Har satt i gang tiltak

Sjefingeniør i Statens vegvesen, Pål Hauge, forteller at de har satt i gang flere tiltak for å sikre fotgjengerne i trafikken.

Pål Hauge, sjefingeniør Statens vegvesen

Pål Hauge, sjefingeniør i Statens vegvesen

Foto: Knut Opheide / Statens vegvesen

– Vi har satt økte krav til stopplinjen foran gangfeltene, der denne linjen nå skal trekkes to meter tilbake. Da øker sjansene for at bilistene ser om noen er i gangfeltet, sier sjefingeniøren.

Vi har også innført trafikklys i flere gangfelt i Norge som blant annet overvåker bevegelse i gangfeltet og hvor det røde lyset for biltrafikken holdes igjen dersom noen fortsatt er i gangfeltet, sier Hauge.

Hauge påpeker likevel at systemet med bevegelsessensor kan by på enkelte utfordringer.

– Det er grenser for hvor lenge du kan holde igjen biltrafikken, for det kan påvirke trafikkflyten betraktelig. Slike anlegg er også følsomme for feil. Hvis det for eksempel henger en kvist foran sensoren, kan dette stoppe trafikken i lengre tid, sier han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Ikke meningen å komme helt over

Den norske «standardhastigheten» for hvor lang tid folk skal bruke over et fotgjengerfelt er også 1,2 meter i sekundet, opplyser Hauge.

I Norge trer denne tidsberegningen i kraft når den grønne mannen begynner å blinke. Det betyr at du fra da av må bruke 1,2 meter i sekundet på å krysse gaten før det blir grønt lys for bilene.

Men den britiske undersøkelsen viste at snitt-tempoet til menn over 65 år var på 0,9 meter i sekundet, og for kvinner 0,8 meter i sekundet, to tall som minket jo eldre fotgjengerne var.

Det at mange eldre og bevegelseshemmede ofte stresser over gangfeltet, spesielt når den grønne mannen begynner å blinke, er et problem som Statens Vegvesen er klar over.

– Dette har vært et problem i all tid. Men poenget med de nevnte tiltakene er jo for å unngå det stresset som oppstår når lyset begynner å blinke, sier han.

– Rent teknisk er det heller aldri meningen å komme helt over på grønn mann. Den grønne mannen sier bare at nå kan du starte å gå, og så forutsettes det at du fortsetter å gå når det blinker grønt og når det blir rødt, opplyser han.

– Så det går ikke an å få lengre tidsintervall på lysene?

– Ofte kan du ikke det, da bryter nesten trafikken sammen. Den grønne perioden bør være så kort som mulig. Normalt skal man kunne komme halvveis over veien når det blir grønt, det er minimumskravet, sier Hauge.






TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)