...og et par telefoner senere hadde Kari ordnet seg 150.000.
Hvor lett?
Forbrukerinspektørene ville finne ut hvor lett det egentlig er å få "penger raskt", "uten sikkerhet" og med "omgående behandling" som det heter i annonsene i aviser, på internett og på tekst-tv. Forbrukerinspektør Kari Asheim satt seg ned ved telefon, med et knippe annonser fra ulike låneinstitusjoner og låneagenter. I tillegg sjekket Kari muligheten til å handle forbruksvarer på kreditt.
150.000
I løpet av en formiddag oppnådde Kari å få tilsammen nesten 150.000 kroner til privat forbruk fra ulike utlånere. Noen av lånene har en rente opp mot 30 %. Avregnet mot hennes inntekt vil avdrag og renter overstige det hun får utbetalt i lønn. Hva sier
så det om hvor nøye utlånerne kontrollerer lånesøkernes kredittverdighet?
Kredittsjekken
Utlåners standard kredittsjekk innebærer en vurdering av de siste års selvangivelser. Det nærmeste vi kommer i Kari´s tilfelle er ligningen hennes fra 2000. Og ettersom Kari var student på det tidspunktet ser ikke inntekten særlig oppløftende ut. Kari, som nå er i fast jobb og har fast inntekt - satser på at dette ”hjelper” henne i lånesøknadsprosessen. Og det gjør det.
Heller ikke hos Thorn var det vanskelig å sette seg i gjeld.
Loven
§ 47 i Finansloven inneholder en klar plikt til for långiver å frarå folk med dårlig betalingsevne å oppta lån. Ingen gjorde det i Kari´s tilfelle.
Kari begynner nå å lure på om hun er umoralsk og uredelig som har skaffet seg disse lånene på den måten hun har gjort. Eller om det er banker og andre långivere som er umoralske fordi de så ukritisk og uten særlig mange spørsmål gir henne lån.
- Nei til register
Arne Skauge er adm. dir. i Finansnæringens Hovedorganisasjon, bankenes øverste administrative organ. Litt på tvers av de banker og utlånere FBI har hatt kontakt med – som faktisk antyder at en mulighet for register der fler opplysninger på tvers av og imellom låneinstitusjoner hadde vært en klar fordel, - hevder han at et slikt register er uønsket. Et nasjonalt gjeldsregister vil gripe for mye inn i den enkeltes personvern. Her er han på linje med Datatilsynet som også mener det samme.
-For lett
Odd Anders With, statssekretær i Barne- og Familiedepartementet er klar på at det er for lett å få forbrukslån av denne typen. Samtidig mener han at et register der bankene får innsyn i folks private økonomi utover det de kan idag vil være uheldig av personvernhensyn. Han er derimot ikke fremmed for at terskelen for å få slike lån bør heves.
-Dette jobbes det allerede med i departementet, sier With. Justisminister Einar Dørum sa derimot så sent som 9. september at det er uaktuelt å endre loven når det gjelder muligheten for å markedsføre denne typen forbrukslån.