Råd til deg som skal adoptere

Hopp til innhold

På få år er tallet på barn som adopteres til Norge mer enn halvert. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2005 ble det adoptert 704 barn. I fjor var tallet under 300.

Av de barna som faktisk adopteres til Norge, er det stadig flere av dem som har helt spesielle omsorgsbehov, og som derfor krever ekstra oppfølging av foreldrene.

Det bekrefter Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som har det overordnede ansvaret for adopsjon i Norge.

Grunnene til at disse adopsjonsbarna trenger ekstra omsorg kan skyldes sykdom, høy alder eller andre forhold, som gjør at barnet vil møte utfordringer utover det man normalt kan forvente.

LES MER HER: Dramatisk nedgang i adopsjoner fra andre land

Mange vil adoptere

– Vi ser at det er mange færre barn som blir adoptert fra utlandet nå enn tidligere, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Samtidig som færre barn blir adoptert til Norge, er det fortsatt mange som ønsker å adoptere. Det betyr at en del foreldre må velge å adoptere et barn som har spesielle behov.

– Det kan være at det er foreldre som nå ser at det er vanskeligere å adoptere barn fra andre land og som dermed ønsker å ta imot et barn med særskilte behov, sier Trommald til NRK.

LES OGSÅ: – Hvorfor kan ikke jeg som far få lov til å ta vare på sønnen min?

Viktig å tenke gjennom

Personer som vurderer å adoptere barn med spesielle omsorgsbehov må søke om spesiell godkjenning fra Faglig utvalg hos Bufdir.

Utvalget består av en lege, en psykolog og en psykiater.

Et av medlemmene er barne- og ungdomspsykiater, Ruth-Kari Ramleth. Hun har lang erfaring i å lese søknader fra familiene og de papirene som følger barna. Ramleth har følgende råd til foreldre som ønsker å adoptere disse barna:

Kontakt fagfolk: Sett deg nøye inn i problematikken til det barnet du tenker å søke på. Til det må du ha hjelp av fagfolk, ifølge Ramleth. Det kan være vanskelig å forstå helseopplysningene med vanskelige faguttrykk. Det kan også stå ting mellom linjene som man ikke oppfatter så lett. For eksempel kan det godt være opplyst om når barnet kunne sitte eller stå, om høyde og vekt, men at barnet er forsinket i sin utvikling kan komme dårligere frem, sier hun.

Tenk deg barnet inn i din familiesituasjon: Tenk gjennom om det er andre omsorgsoppgaver i familien. Er det større barn som krever sitt? – Å få et funksjonshemmet barn kan være en berikelse for en familie, men vi vet at det også kan være en ganske stor belastning for søsken, sier Ramleth.

Er du villig til å gjøre endring i livssituasjonen din? Tenk gjennom om du er villig til å jobbe mindre enn du gjør i dag. Kan du tenke deg å ned i redusert stilling av hensyn til barnet?

Sjekk nettverket ditt: Har du støtte i eget nettverk både praktisk og følelsesmessig for en beslutning? Har du støtte fra omgivelsene dine?

Se på dine egen personlige forutsetninger: Har du selv ting du strever med? Har du spesielle ressurser som er viktige i totalbildet?

Hvor går dine grenser? Hva kan du håndtere? Hva ønsker du? Hvilket liv ønsker du og hvilket liv ser du for deg for et fremtidig barn?

Hva kan du makte? Barnas behov kan være små og relativt uproblematisk og det kan være langt mer omfattende ting. Hverken foreldre eller barn er tjent med at man påtar seg mer enn man kan makte.

Ramleth sier også det er viktig å tenke godt gjennom hvilket barn du ser for deg. Ser du for et barn som ikke har noen utfordringer? Er dette noe for deg? Noen vil lande på «ja», andre lander på «nei».

Angrer ikke

Det finnes tre foreninger i Norge som organiserer adopsjon av barn til Norge; InorAdopt, Adopsjonsforum og Verdens barn.

Helge Solberg, koordinator i Verdens Barn, kjenner til at flere familer som har adoptert og som i ettertid tenker at de har tatt på seg en for stor oppgave.

– Helt åpenbart! Både fra familier som har adoptert barn med spesielle behov, men også andre familier hvor behovene kanskje ikke var kjent på forhånd eller at det har oppstått ting i ettertid, sier Solberg.

Han sier likevel at tilbakemeldingene fra familiene er at de ikke angrer på valget om å adoptere.

– Selv om de har fått langt mer enn de i utgangspunktet hadde sett for seg, så opplever vi at veldig ofte at familiene sier at «det var enda godt at hun kom til oss».