Rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna er mye ute på foreldreforedrag, og får ofte høre om tilfeller av mobbing over nett.
- Det finnes vel knapt en skole som ikke har sånne saker, mener hun.
Mobbing på nett har mange former. Det kan være hatgrupper, meldinger eller bildetagger på Facebook, videoer på Youtube - til og med falske blogger.
- Det aller viktigste budskapet vi har, er at foreldre må engasjere seg positivt i barnas liv på nettet. Legg til rette for at barna kan fortelle deg om ubehagelige ting, og vær støttende og hjelpende, sier hun til NRK.no.
- Hvordan blir barn og unge mobbet på nett? (Video fra NRK Skole)
Sett deg inn i barnets liv på nettet
- Det er viktig å ligge i forkant som forelder. Sett deg inn i hva barnet ditt gjør på nettet og vis positiv oppmerksomhet. Spør hvordan ting fungerer, hvor de har profiler og hvem de har kontakt med på nett, råder Hegg.
- Selv om vi i Redd Barna ofte har et fokus på problemer og risiko med internett, er det viktig at man ikke formidler det slik til barna. Deres bilde av nettet er mye mer positivt. Vis positiv interesse, men sett grenser, råder hun.
Når man først får vite at barnet blir utsatt for mobbing eller sjikane, råder Redd Barna foreldrene til å lytte godt, love å hjelpe til med å ordne opp - og holde det man lover.
Engasjer foreldrene
Hvis du vet at barnet ditt har blitt utsatt for mobbing på nettet, råder Redd Barna til å snakke ordentlig med barnet om det som har skjedd, og forsøke å danne seg et bilde av hvor omfattende saken er og hvem som deltar i mobbingen.
- Et godt råd er å ansvarliggjøre foreldrene til alle de ulike partene. Innkall gjerne til et møte på skolen dersom det har foregått der, hvor foreldre og barn kan snakke om det som har skjedd, anbefaler Hegg.
Hun understreker at det i de fleste tilfeller ikke vil være aktuelt med politianmeldelse, men at mobbesaker kan bli så alvorlige at man også må vurdere dette.
«Vi som hater Petter»
En annen sak, er at det som er lagt ut på nettet kan være både tidkrevende og vanskelig å få fjernet. Datatilsynets rådgivningstjeneste Slettmeg.no får mange slike henvendelser, blant annet om «hatgrupper» på Facebook.
- Ofte er det slik at vi får henvendelsen etter at saken egentlig er skværet opp barna imellom. Problemet er at man ikke får slettet Facebook-grupper før alle medlemmene har meldt seg ut, forteller rådgiver Ole Morten Knudsen.
Siden rådgivningstjenesten ble opprettet i mars, har rundt en av ti henvendelser handlet om sjikane på nettet.
Få meldingene slettet
Rådgiverne i Slettmeg.no blir ofte kontaktet for å få hjelp til å fjerne sjikanerende meldinger fra nettet.
- Vi kan hjelpe med å finne riktig måte å kontakte for eksempel Facebook på. Det er viktig både å sende henvendelsen riktig sted og å forklare ordentlig hvorfor man ønsker noe slettet, sier Knudsen.
Den mest effektive måten å kontakte Facebook på, er å bruke et av skjemaene deres. Man får da et automatisk svar som man igjen kan svare mer utfyllende på, dersom man ikke fikk sagt nok i skjemaet.
Husk da at du ikke må gjøre endringer verken i e-postadresse eller emnefelt.
Skjulte meldinger
Ikke all mobbing er like lett å få øye på for utenforstående.
- Jeg har opplevd å få henvendelser for eksempel om en sang som er lagt ut på Youtube, som jeg ikke skjønner at er krenkende. Det kan være interne meldinger som krever at du kjenner til episoder som har funnet sted tidligere, forteller Ole Morten Knudsen.
- I slike situasjoner kan det være vanskelig, men veldig viktig å forklare grundig hvorfor noe må fjernes, understreker han.
Stå for det du legger ut
Det er ikke bare offeret for sjikanen som kan føle seg plaget av meldingene som ligger ute på nettet. Ofte er det også en mobber som angrer og er flau over det som er lagt ut.
- Det som ligger på nettet, ligger der. Man bør i det hele tatt ikke bruke nettet til å hevne seg på noen. For det du legger ut på nett, det må du kunne stå for fullt og helt, råder Knudsen.
- LES OGSÅ: