Psykolog: Slik håndterer du barnas dataspilling

Hopp til innhold

Visste du at dataspill-industrien i fjor var over dobbelt så stor som kinofilmindustrien i omsetning? Eller at i praksis alle norske barn spiller dataspill?

Mer presist: 98 prosent av guttene og 90 prosent av jentene mellom 9 og 16 år spiller digitale spill på fritiden, ifølge Medietilsynet.

Fra gutteromsfenomen til gigantisk underholdningsindustri

På få år har dataspilling – en fellesbetegnelse for spill på PC/Mac, spillkonsoller og nettbrett/mobil - blitt den viktigste samlende kulturen for barn i vår del av verden. Men samtidig som dataspill har gått fra å være et slags undergrunnsfenomen på gutterommet til å bli en gigantisk kultur- og underholdningsindustri, har oppmerksomheten fra foreldregenerasjonen mer eller mindre stått på stedet hvil.

– Spill utgjør både en kulturbarriere, en språkbarriere og en interessebarriere mellom foreldre og barn. Veldig mange foreldre vet altfor lite om dataspill og det oppstår konflikter og friksjon i familien når foreldrene ikke er i stand til å møte barna sine på det barna er mest opptatt av.

Dette sier Chris Kåring. Han er psykolog og engasjert i dataspill-kulturen, både som mangeårig spiller selv og fordi flere av de som kommer til ham ønsker å løse familiekonflikter med dataspill som et av de store konfliktområdene.

– Manglende forståelse kan oppleves som avvisning

Ofte handler konflikten om foreldre som synes sønnen eller datteren bruker for mye tid på å sitte inne og spille.

– Dersom denne bekymringen gir seg utslag i et rent forsøk på å kontrollere barna sine, i stedet for å forsøke å forstå interessen, kan det oppleves som en avvisning fra barnets side, sier Kåring.

Det vil si at foreldres manglende evne til å forstå spillinteressen faktisk kan være et større problem enn spillingen i seg selv.

Kåring mener det viktig å ta innover seg at spill har blitt et etablert medium, fullt på linje med TV, film og bøker. Han ønsker å dreie diskusjonen om dataspill vekk fra å bare handle om avhengighet, voldelige spill og hvor mange timer man spiller, til å handle om hvorfor barn spiller og hva de får ut av det.

Les også: Vil ta et oppgjør med hvordan spill dekkes i offentligheten

Løser «fysikkproblemer» på iPad

– Jeg spiller fordi det er kult, og så lærer jeg en del av det. Noen spill er bare gøy, men noen er med mer mening. Jeg spiller en del tenkespill på iPad, for eksempel Shadowmatic. Og så er det et spill på Xbox som heter Life is strange, det er ganske dypt.

Sitatet over kommer fra Ole-Jacob Næss Evensen (12) fra Oslo. Som alle gutter på sin alder har han dataspill som en av de store fritidsinteressene. Det han kaller «tenkespill» er selvsagt spill der man bruker hodet for å løse nøtter som gjerne er matematiske eller fysiske. Eksemplet Shadowmatic kunne vært hentet rett fra en leksjon i romforståelse – spillet handler om å gjette på hvilket av ulike objekter som har kastet en bestemt skygge på veggen.

På spørsmål om han synes foreldrene kan nok om dataspill, er svaret fra Ole-Jacob «egentlig ikke».

– De vet hva jeg spiller, men de er ganske dårlig på controllerne, må jeg si. Og noen ganger sier de at de ikke helt skjønner meningen med et spill.

Moren Christine og faren Morten vil at Ole-Jacob spør om lov før han laster ned eller kjøper nye spill, slik at de vet hva han dykker inn i.

– Vi er opptatt av å ha oversikt over hva han spiller og snakker en del om spill, selv om vi ikke kjenner til alt av detaljer i dataspillene. Men Ole-Jacob deler mye med oss og forteller om hva han gjør og hva som er gøy, sier Christine Næss Evensen. Hun er lite bekymret for sønnens spillinteresse, og mener den fører med seg både utvikling og utfordring.

– Sett grenser med kjærlighet, ikke med sinne

Fikk tykkere hjernebark av Tetris

Flere forskningsrapporter støtter tanken om at spill kan gi en læringseffekt og være utviklende for hjernen, og enkelte av dagens spill kan nesten sammenliknes med rene IQ-tester. Selv et så enkelt og tilsynelatende banalt spill som klassiske Tetris kan ha en positiv effekt: Forskere som lot en gruppe med tenåringsjenter spille Tetris en halvtime om dagen i tre måneder, fant at testpersonene hadde fått tykkere hjernebark i løpet av perioden.

Psykolog Chris Kåring trekker fram forskning som viser at en rekke kognitive egenskaper kan utvikles gjennom å bruke tid på dataspill:

Hukommelse
Romforståelse
Kreativitet
Strategisk tenkning
Evne til å ta raske beslutninger
Samspill og samarbeid
Reaksjonstid

Han mener dette er ferdigheter som har overføringsverdi og relevans for blant annet sosial omgang, skole, utdanning og arbeidsliv.

Redd for konsentrasjonsevnen til dataspillere

Ikke alle er enige. Forskningsjournalist Bjørn Vassnes ga nylig ut boken «Homo Digitalis», der han retter et kritisk blikk på digital kommunikasjon og vår tids utstrakte bruk av skjerm-medier. Vassnes er redd for at konsentrasjonsevnen vår skal ta skade og at dataspill-generasjonen blir dårligere i stand å holde lenge på oppmerksomheten i oppgaver som krever dyp og langvarig konsentrasjon.

Han er også skeptisk til hvor overførbare de nevnte kognitive ferdighetene er til andre deler av samfunnslivet.

– Jeg mener dataspill først og fremst gjør deg flink til å spille dataspill, sier Vassnes.

Forskningen på dette er imidlertid ikke entydig, men viser at dataspilling kan ha både positive og negative effekter. Det finnes forskning som tyder på at store mengder dataspilling kan innvirke negativt på langtidskonsentrasjonen, men forskerne har ikke konkludert på dette feltet. Samtidig peker mye annen forskning på at dataspilling åpenbart er i stand til å gi læringseffekt. For eksempel viser studier fra blant annet universitetet i Oxford at dyslektiske barn som spilte et barnevennlig actionspill økte leseferdighetene etter å ha spilt.

Ifølge Kåring er det heller ikke riktig å si at barn kan ta skade av digital kommunikasjon alene.

– Men hvis de bare opplever forenklet, digital kommunikasjon, og falsk sosial fremstilling i sosiale medier, og samtidig går glipp av dyp, helhetlig og trygg kommunikasjon ansikt til ansikt mellom mennesker som respekterer hverandre, kan det nok være til skade.

Kåring understreker at til tross for at de fleste spill er gode, finnes det selvsagt også både dårlige og voldelige spill. Akkurat som det finnes dårlige og voldelige filmer og bøker.

Poenget er å ikke kategorisk avfeie dataspilling som meningsløst, men heller sidestille tid brukt på spill med nettopp film, bøker og annen mediebruk.

– Grøntområder er viktig for barns utvikling

Spill er kunst på MOMA-museet i New York

– De beste spillene inneholder historiefortelling på høyeste nivå. Og opplevelsen blir enda større fordi man her selv deltar i fortellingen. I tillegg kommer de estetiske opplevelsene - i en del tilfeller kan spill være ren kunst, sier Kåring, og viser til at det nylig ble åpnet en egen avdeling for dataspill på det anerkjente Museum of Modern Arts i New York.

At foreldre reagerer på overdreven tidsbruk er forståelig - for mye stillesitting er ikke bra. Men det gjelder uansett om man spiller et spill eller leser en bok.

– Vi prøver å begrense spillingen litt, og vil ikke at det skal skli ut, sier Christine Næss Evensen. Hun anslår at Ole-Jacob bruker omtrent 1-2 timer om dagen på å spille, et nivå de har blitt enige om i fellesskap, selv om Næss Evensen mistenker at sønnen ville spilt mer om han fikk sjansen.

Unngår stillesitting ved å spille stående

Ole-Jacob er imidlertid tydelig på at han selv kjenner behov for å bevege på seg etter å ha tilbragt en stund foran skjermen. Da går han han gjerne ut for å spille basket. Dessuten har han funnet på sin egen, temmelig smarte løsning for å unngå for mye stillesitting: Han står foran skjermen i stedet for å sitte! Et godt råd til andre?

– Jeg leste på nett at for hver time man sitter stille, mister man 25 minutter av livet. Så da bestemte jeg meg for å stå når jeg spiller, forklarer Ole-Jacob.

Hvor mye spilling som er for mye er vanskelig å tallfeste bestemt, men det er utvilsomt mulig å overdrive. Barn trenger å både være ute og i fysisk aktivitet, og psykolog Chris Kåring råder foreldre som synes barna sine overdriver dataspillingen om å tilnærme seg problemet på en mest mulig konstruktiv måte. Kanskje er det bedre å ta med barna ut og vise dem alternativer, i stedet for å opptre kontrollerende og bare nekte dem tilgang til spillmaskinene?

– Det viktigste her er å være klar over at barn må få lov til å ha drømmer, og at dataspilling for mange er en del av en drømmeverden. Som foreldre må du passe på å ikke tråkke på disse drømmene, avslutter Kåring.

P.S.: Lørdag klokken 10 sparker NRK Super i gang en 24 timers direktesending med noen av Norges mest populære spilleksperter og youtubere.

Konseptet heter FlippKlipp Studio, og skal være en arena der spillinteresserte barn mellom 10 og 12 år kan teste ut kreativiteten sin og kanskje få noen drømmer oppfylt.