Vi må nok gå tilbake til begynnelsen av det forrige århundre, da vi hadde metodistkirken og den såkalte hellighetskirken i USA at spiren til den ”pentakostale” kirke - eller pinsevennene – så dagens lys, sier Terje Hegertun.
Da tok det tak og kan betraktes som en aldri så liten præriebrann. Den bare økte i styrke flere steder. Kirkehistorikere betegner dette som et historisk mirakel som er forunderlig og kanskje vanskelig å forstå.
Det er nok slik at den har flatet ut i Norge og ikke har fått den samme vekst som i andre land i Sør-Amerika og Afrika. Men like fullt er pinsebevegeslsen med sine om lag 45.000 medlemmer en av de største frikirkelige bevegelser i Norge, sier Hegertun. Men vi blir nok små sammenliknet med andre protestantiske kirkesamfunn i verden.
Her i Norge og Skandinavia har vi folkekirker som har en sterkere tilknytning til myndigheter som følge av reformasjonen. Men vi har ikke den spontaniteten og den blomstrende livsutfoldelsen her som andre steder. Pinsekirken rundt i verden dominerer kirkelandskapet. Slik er det ikke i Skandinavia.
Jeg tror at det i framtida vil bli vanskelig å opprettholde samme antall pinseforsamlinger i Norge som vi har hatt til nå. Jeg tror at det å jobbe med sin tro og utvikle pastorale tilsynsordninger, er nødvendig for å holde karismatikken litt i sjakk i de frikirkelige menighetene. Karismatikk er å bevege seg i grenselandet mellom det sunne og usunne, og vi må huske at det står mer om etikk enn om karisma i Bibelen, sier Hegertun.
Alle forkynnere har et personlig ansvar. I den katolske kirken i USA ser vi eksempler på at flere prester står tiltalt for seksuelle overgrep. Dette viser at det ikke er først og fremst kirkeordningen, men den personlige etikk det kommer an på.
Forskjellen på en karismatiker og pinsevenn er ikke enkel å beskrive. En karismatiker er en person som hører med til et annet kirkesamfunn, men som kan ha pinsekirkelige erfaringer. I den kristne kirken er det stadig flere som henter erfaringer og inspirasjon fra pinsevennene, og skillet mellom kirkesamfunnene er heller ikke så strengt som før, sier Hegertun.
De kristne er nok mye ”i slekt”. Selv synes Hegertun at han har fått mye godt med seg gjennom pinsebevegelsen. Ånden gir meg en større kjærlighet til Jesus Kristus og til Guds rike. Det er det genuine tegnet på en kristen, sier han.