Hopp til innhold

Permanente smilefjes?

Smilefjes på spisestedene i Midt-Norge er blitt en suksess. Men ingen vet ennå om ordningen blir permanent og landsomfattende.

Restaurantkjøkken
Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

I snart to år har Mattilsynet gjennomført en prøveordning med smilefjes for å informere publikum om hygiene og renhold på restaurantene i Trøndelag og på Nordmøre.

Samtlige spisesteder i 14 kommuner (403 bedrifter totalt) er med på ordningen, som blant annet omfatter Trondheim, Levanger og Kristiansund.

Når Mattilsynet har vært på inspeksjon, plikter restauranten å henge opp etatens smilefjes med tilhørende rapport godt synlig i lokalene.

Forsøket fortsetter

Forsøksperioden skulle egentlig vært avsluttet ved nyttår, da politikerne skulle ha bestemt seg for om denne kontroll- og informasjonsvirksomheten skal innføres permanent i hele landet. Nå er den forlenget, i første omgang ut året.

- Uansett er dette en suksess, mener seniorrådgiver Geir Smolan i Mattilsynet. - Under 10 prosent av spisestedene har nå krav om å bedre hygienen. Det er en halvering i løpet av de to årene vi har holdt på, sier han.

De ”negative” smilefjesene er en såkalt strekmunn til dem som bryter reglene og får pålegg om å rette opp forholdene, eller sur munn som i de alvorligste tilfellene kan føre til salgsforbud, stengning, bot eller politianmeldelse.

Det betyr samtidig at mer enn 90 prosent av de kontrollerte bedriftene er blitt tildelt stort eller lite smil, som betyr tommelen opp for god hygienisk standard.

Smilefjesordninga til Mattilsynet
Foto: Mattilsynt/ANB

- Denne prøveordningen viser at spisestedene skjerper seg. Og det er det aller viktigste, sier Smolan. – Den raske og sterke stigningen i antall positive smilefjes taler sitt tydelige språk om at ordningen virker som den skal.

- Har forbrukerne en garanti om god hygiene når de spiser på steder med de hyggeligste smilefjesene?

- Nei, dette er ingen garantiordning. Vi driver jo ikke daglig kontroll av hvert enkelt sted. Men la meg si det sånn at våre inspektører ser forskjell på gammel og ny skitt. Smilefjesene gir i hvert fall en klar indikasjon på generell standard og kunnskapsnivå. Men en glipp en enkelt dag kan selvsagt forekomme selv om våre kontrollører er fornøyde, sier Smolan.

Og publikum i Trondelag og på Nordmøre setter åpenbart pris på ordningen. En brukerundersøkelse fra Mattilsynet viser at hver tredje restaurantgjest sjekker smilefjes på nettet før de velger spisested. 96 prosent av de spurte ønsker dette som en permanent ordning i hele landet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Fjes i mange land

Mange land har innført tilsvarende ordninger, men de praktiseres ganske ulikt. Mens Norge foreløpig har prøvd ut fire varianter av smilfjesene, har England hele seks fjes, Skottland bare godkjent / ikke godkjent mens noen amerikanske og canadiske byer har tre kategorier av typen A-B-C og trafikklys.

Kineserne tar ingen sjansen og kobler surt smil med rødt lys, gult med rett munn og grønt lys med stort smil. Danskene har samme antall som i Norge (fire kategorier), men der er ordningen også innført i matbutikker, supermarkeder og hos produsentene.

Det er ennå et åpent spørsmål hva norske politikere vil konkludere med. Å innføre ordningen permanent og nasjonalt vil koste penger. En oppsummering av nytteverdien blir med andre ord utslagsgivende når beslutningen skal fattes.

Det er heller ikke bestemt hvilke typer spisesteder som skal inkluderes i ordningen hvis den blir permanent. Skal for eksempel en enkel pølsebod tildeles smilefjes?

I dag er kravet at bedriften har sitteplasser, at den serverer et visst omfang av oppvarmet mat, holder åpent året rundt og har adgang for alle. Kantiner og helt enkle kaféer er ikke med på ordningen så lenge den er på forsøksstadiet.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)