Tore hadde satt av familien ved inngangen til sirkuset og dro for å parkere bilen. På veien bort til parkeringsautomaten passerte Tore en parkeringsvakt.
Ved automaten tok han en telefon for å sjekke hvor lenge forestillingen varte og for å finne ut hvor mye han måtte betale. Mens han pratet, så han at parkeringsvaken tok bilde av bilen hans. Han ropte til vakten at han holdt på å betale.
Tore syntes derimot det ble for dyrt å parkere på plassen og ombestemte seg. Han gikk bort til bilen, kjørte ut og parkerte i en sidegate isteden.
Noen uker senere mottok han en purring på en kontrollavgift han aldri hadde sett. Tore ringte parkeringsselskapet for å høre hva dette dreide seg om. Den han snakker med sa at han kunne sende inn en klage. Tore skrev brev og forklarte hva som skjedde, og håpet med dette at saken var ute av verden.
Gikk til inkasso
Nye uker gikk og han mottok et brev fra et inkassobyrå. Regningen var nå oppe i 771 kroner. Tore tok en ny telefon.
Tore har havnet i en situasjon som mange andre før ham. Han bestrider kontrollavgiften fra parkeringsselskapet, hvilket betyr at det må anses som et omstridt krav. Rett prosedyre er da at parkeringsselskapet skal ta saken til Forliksrådet. Men isteden for å ta saken dit, sender parkeringsselskapet saken til inkasso. I dette tilfellet følger det ene inkassokravet det andre og regningen stiger. Verken parkeringsselskapet eller inkassobyrået gjør noe med tvistesaken, bortsett fra å sende nye krav.
Slik saken står nå har Tore skrevet ett nytt klagebrev til de involverte partene. Rett prosedyre vil være at det private parkeringsselskapet tar saken inn for Forliksrådet, hvor Tore kan håpe å få medhold i sin klage.