Erkebispegården i Trondheim var landets sentrum for 500 år siden. Ved siden av verden nordligste katedral ligger husene til erkebispen. Her var det et hellig sted - Olav den hellige lå begravd her.
Her har 27 erkebisoper hatt sitt sete. Og Norgesveldet var stort på sitt mektigste og omfattet mye mer en dagens Norge. Fra dette stedet ble dette mektige riket styrt.
I middelalderen var Nidaros erkebispesete for en stor kirkeprovins som foruten Norge også innbefattet Grønland, Island, Færøyene og Orknøyene og de andre øyene i vest. Helt til Isle of Man i Irskesjøen strakte erkebispesetet seg.
Og nest etter Gud og paven var erkebiskopen den øverste på den åndelige rangstigen i middelalderen, forteller arkeolog Sæbjørg Walaker Nordeide som har ledet utgravningene i erkebispegården.
Men Nordeide tar oss også med til myntverkstedet, og til smuget bak skomakerens hus der det faktisk fortsatt luktet av urin da det ble gravet fram.
Erkebiskopen hadde erkebispegården og domkirken til arbeidsplass. I kirken hadde han messehaglene på seg. Fra 1300-tallet hadde han brune klær til fest og svarte klær til hverdags, forteller Nordeide. Han hadde en spiss hatt og en lang stav i hånden. Det skulle vises at han var en annerledes person.
Takk og pris for at vannklosettet ikke var oppfunnet den gangen, ler Sæbjørg Walaker Nordeide og forteller at nettopp middelalderens latriner kan gi svar på hva folk spiste, og både katt, hund, skjære og kråke var vanlig på middagsbordet.
I flere år har det foregått utgravinger på området rundt Erkebispegården, og arkeologene finner stadig nye gjenstander som er med og kaster lys over livet i meiddelalderen.
Erkebiskopen hadde mange omkring seg. De fleste var menn. De var for det meste voksne menn, men noen unge også. Etterhvert ble han ikke bare en geistlig maktinstans, men fikk også verdslig makt. Han hadde også lov til å lage mynt, og det var strenge regler for hvordan pengene skulle lages.
I Erkebispegården var det også en våpensmie. Her laget han våpen og redskap som skulle brukes når landeet var truet, og det hendte også at det var strid melom konge og erkebisp. Han hadde derfor flere hundre leiesoldater.
Erkebispegården gav også grunnlag for kunst og kultur, og der hadde de en egen glass-smie. De laget glassmalerier til kirkene.
Videre hadde de egne snekkere og skomakere og andre håndtverkere som det var vanlig å ha.
Sæbjørg Nordeide (bildet) har deltatt i utgravningene. Å få være med på dette er et privilegium, og det er en reise tilbake i tid - en tid som er en viktig del av vår historie.
Livssynsprogrammet Mellom himmel og jord inviterer lytterne med på en historisk reise. Langfredag kan du bli med på middelalderferd til Erkebispe-gården i Trondheim.
Lagt tilrette for nett av Helge Helgheim.