Depresjon:
Depresjon eller nedstemthet rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet. Nedstemtheten kan ha ulik styrke og mange symptomer. To typiske symptomer som særlig merkes i jobbsammenheng, er at man har problemer med å konsentrere seg og ta avgjørelser, og at man mangler energi.
Utbrenthet:
Tilstand preget av utmattelse, konsentrasjonsproblemer, trøtthet og dårlig søvn. Noen blir ampre og irritable. Utbrenthet er ikke en psykiatrisk diagnose, men tilstanden øker risikoen for depresjon og kroppslige plager.
Manisk-depressiv lidelse:
Noen med diagnosen manisk-depressiv lidelse (depresjon av bipolar type) rammes kanskje av bare en eller to maniske perioder i løpet av livet, andre får flere episoder.
En mani innebærer at man får perioder da man er «høyt oppe». Hvis det er en lett mani, en såkalt hypomani, kan man leve med det. Utvikler det seg til en «full» manisk tilstand, kan man oppleve at tankene «raser av gårde», man kan gå nesten uten søvn og få ukritisk atferd.
Noen med diagnosen manisk-depressiv lidelse (depresjon av bipolar type) rammes kanskje av bare en eller to maniske perioder i løpet av livet, andre får flere episoder.
Angst:
Det finnes flere typer angst, blant annet: panikkangst, sosial fobi, tvangslidelse, spesifikk fobi.
Man regner med at en av fire får en form for angst i løpet av livet. Ofte følges angst og depresjon ad. Atferdsterapi, samtaleterapi og eventuelt medisiner kan være til stor hjelp.
ADHD:
De fleste med ADHD blir velfungerende voksne selv om de kan ha litt større konsentrasjonssvikt og være mer impulsive og snakkesalige enn sine kolleger. Uroen eller hyperaktiviteten og impulsiviteten er tydeligst i barneårene og dempes etter hvert.
Psykose:
De viktigste symptomene på en psykose er en forvrengt oppfatning av virkeligheten, ofte kombinert med hørselshallusinasjoner eller andre sansebedrag, forvirring eller endret atferd. Psykoser kan være kroniske eller forbigående.
Spiseforstyrrelser:
Spiseforstyrrelser finnes i to hovedformer: anoreksi og bulimi.
Psykosomatiske lidelser:
Kroppslige sykdommer som helt eller delvis skyldes psykiske eller følelsesmessige problemer. Et eksempel er stress som gir muskelspenninger i nakken med nakkesmerter og hodepine.
Personlighetsforstyrrelser:
Mennesker med personlighetsforstyrrelser har store problemer med å forholde seg til andre. Internasjonalt opererer man med ni-ti typer forstyrrelser.
Blant disse er: paranoid personlighetsforstyrrelse, antisosial forstyrrelse, tvangsprega forstyrrelse, unnvikende personlighetsforstyrrelse. 10-15 prosent av befolkninga antas å ha en personlighetsforstyrrelse, og blant disse er den sist nevnte mest vanlig.