– Vi vil informere om dette skjer. Så er det opp til foreldrene hvilke bilder av barna de vil legge ut, sier politiadvokat Janne R. Heltne, som har jobbet med den såkalte Dark Room-saken til Bergens Tidende.
Saken, som betegnes som norgeshistoriens største overgrepssak, omfatter over 50 menn som er siktet for å ha delt bilder og video av grove overgrep mot barn. Store mengder chattelogger mellom de sikta har dukket opp under etterforskningen, og her har politiet funnet eksempler på at barnebilder fra tilfeldige Facebook-sider er delt.
– Når private bilder dras inn i en seksualisert sammenheng på denne måten, så er det likestilt med å produsere en fremstilling som seksualiserer barn, sier Heltne til avisen.
Tar valg på barnas vegne
Mange foreldre deler stolt øyeblikk fra sine barns hverdag på Facebook. De fleste av oss er kanskje intetanende om at bildene i verste fall kan bli misbrukt.
– Det understreker at man alltid må ta en vurdering før man deler bilder på nett. For i det øyeblikket bildet er delt har du mistet kontroll over det, uansett hvor uskyldig bildet er, sier kommunikasjonsrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet til NRK.
Skåltveit understreker at når vi publiserer bilder av barn på nett, så tar vi et valg på barnets vegne.
– Mange publiserer mye og oppretter egne blogger der barna publiseres. Man kan jo spørre seg om det er greit. Jo færre bilder, jo mindre utsatt er selvsagt barnet.
Sterk delingskultur
– Det er problematisk om redsel for overgrep skal styre foreldres valg, men det er flere grunner til at det ikke er greit å dele bilder, sier Kaja Hegg i Redd Barna til NRK.
Hun mener det er et stort behov for at foreldre skjønner at alt på nettet er offentlig og tilgjengelig, også for andre.
– Delingskulturen er sterk. Derfor må foreldrene se dette fra barnets perspektiv. Er barnet tjent med at akkurat dette bildet blir delt?
Facebook: – Sikkerhet er viktig for oss
– Hver gang du deler et innlegg, et bilde eller en link, velger du selv nøyaktig hvem som kan se det. Vi legger vårt personvernverktøy der folk trenger dem, og vi jobber for å gjøre dem mer nyttig, sier Peter Münster, Facebooks kommunikasjonssjef i Norden.
Dømte seksualforbrytere er ifølge Münster ikke velkomne på nettsamfunnet. Han legger til at brukerne til en hver tid kan gjøre endringer og slette tidligere delt innhold.
– Det er heller ikke lov å opprette en bruker under falsk navn, og dermed må de stå for det de deler og kommenterer.