Debatten går høyt etter om mishandling og avliving av hunder i Norge. Dyrevernalliansen og miljøpartiet De Grønne krever at andre offentlige etater overtar ansvaret for dyras helse og velferd fra , som de mener har alt for små ressurser til å gjøre en god jobb.
Men landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) avviser kravene om et nytt "dyrepoliti" utenfor Mattilsynet, som sorterer under hans departement. Brekk mener den nye dyrevernloven som trer i kraft fra nyttår vil bedre Mattilsynets muligheter til å kontrollere dyrevelferden.
På Facebook er det nesten blitt et folkekrav å gi dyra bedre rettsvern. Gruppene " " og " " har til sammen 130.000 medlemmer. Dessuten finnes det flere underskriftslister som krever det samme. Nå blir de kanskje bønnhørt.
- Blir ikke fulgt opp
- Jeg er resignert på de firbentes vegne. Mattilsynets kontroll med dyrevelferden er latterlig fraværende, sier Trude Mostue.
- Tilsynet gjør sikkert hva de kan, men uten ressurser blir til og med bekymringsmeldinger lagt til side. I dag finnes det ikke noe organisert støtteapparat for dyr som blir tatt fra eiere som vanskjøtter dem. Løsningen blir ofte avlivning. Med et slikt uorganisert og ineffektivt system sløser man både med penger, ressurser og dyreliv, mener hun.
Sammen med ansatte i Viking Redningstjeneste i Aust-Agder starter nå den kjente veterinæren en ny veldedighetsorganisasjon for kjæledyr i nød, inspirerert av den britiske hjelpeorganisasjonen (the Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals).
Etter 185 års drift har denne organisasjonen avdelinger i en lang rekke land. Flere av dem har fått en begrenset politimyndighet, og samarbeider tett med offentlige etater for å forebygge dyremishandling og sette inn hjelpetiltak i konkrete saker.
- Vi ønsker en norsk variant av dette systemet. Jeg vet mye om hvor bra dette fungerer i praksis i Storbritannia, sier Trude Mostue.
Akuttmottak
- Derfor starter vi neste år et privatdrevet akuttmottak- og inspeksjonssystem for hjelpetrengende kjæledyr. Vårt håp er at den nye organisasjonen blir landsdekkende, sier Mostue.
SPCA Norge drar i gang en reklamekampanje i desember for å få oppmerksomhet og inntekter til startfasen. Torben Lundberg tok initiativet til den nye organisasjonen. Han jobber til daglig med redning av forkomne dyr hos Viking Redningstjeneste i Aust-Agder, i samarbeid med politiet og lokale dyrevernsnemnder.
- Oppgaven for den nye organisasjonen blir i første omgang å ta i mot dyr som trenger hjelp og er uten eiere. Vi verken kan eller skal gripe inn i alle forhold, noen ganger vil den beste løsningen være å foreta en human avlivning av dyret, sier Lundberg
Han forteller at SPCA Norge blir en ikke-politisk frivillig organisasjon som med faglig tyngde skal jobbe tett opp til myndighetenes retningslinjer.
- Ved mistanke om dyremishandling skal dyrevernsnemnda gripe inn. Men vi tilbyr oss å bli et støtteapparat som kan gjøre diskrete kontroller der vi tar hensyn til personvern og lovverk. Håpet er å få til et tett og godt samarbeid med offentlige myndigheter i Norge. Vi er allerede i dialog, sier Lundberg.
Etter ett års drift er det meningen å melde dette norske "dyrepolitiet" inn i SPCAs avdeling. Det første krisesenteret for dyr vil bli etablert på østlandet.
- Inntil vi har bevist hva vi får til og står for skal vi finansiere driften med private midler, forteller Torben Lundberg.
Kritisk til Mattilsynet
I likhet med veterinær Trude Mostue er også Jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen meget kritisk til Mattilsynets innsats for dyrevernet.
Live Kleveland i Dyrevernalliansen vil ha en ny etat for dyrevelferd.
- Dette ansvaret må overføres til en egen etat. Selv om den nye loven fra nyttår gjør det lettere for myndighetene å gripe inn mot dyremishandling, hjelper det lite når man ikke har noen til å følge det opp i praksis.
- I Norge har dyrene et langt dårligere rettsvern enn det loven legger opp til. Ingenting tyder på at dette vil endre seg etter nyttår, mener Kleveland.
- Hovedproblemet er at mye dyremishandling ikke blir oppdaget. Og når Mattilsynet får konkrete tips, rykker man ofte ikke ut likevel på grunn av manglende kapasitet, hevder hun.
Kleveland mener at en ny dyrevernetat vil kunne opparbeide mye større kompetanse og få bedre kapasitet enn Mattilsynet, som ifølge henne er langt mer restriktiv og offensiv i saker som gjelder mat enn hva tilfellet er med levende dyr.
Nytt direktorat?
Sondre Båtstrand i De Grønne vil ha en ny dyreavdeling i Økokrim.
Foto: MDGMiljøpartiet De Grønne foreslår at det opprettes et nytt dyreverndirektorat under miljøverndepartementet, som kan bli en del av det planlagte Senteret for naturmangfold i Trondheim.
- Dessuten mener vi det er på tide at norsk politi styrker sin kompetanse i dyresaker. Det kan best skje ved å opprette en separat enhet under Økokrim, i likhet med den miljøenheten de allerede har der.
- Et slikt dyrepoliti bør finansieres utenom det ordinære politibudsjettet, mener talsmann for De Grønne, Sondre Båtstrand.
