Det gamle kroningsritualet for konger finner vi allerede i Det gamle testamentet. De israelske kongene ble salvet og kronet til sin gjerning. Den første kongen i Israel, Saul, ble salvet og jort til konge av profeten Samuel.
Det at kongene ble salvet og innsatt av profeter, var et tegn på at kongene var Guds representant og hans hersker på jord, forteller Svein Henrik Pedersen. Han er historiker ved NTNU i Trondheim.
Kongen kan sammenliknes med paven som også er Guds representant. Men i motsetning til paven, som tar seg av det åndelige, skulle kongene holde styr på det "verdslige".
Den "opphøydheten" i kongemaktet forsterket seg i middelalderen (omkring år 1500) og når sitt høydepunkt i Danmark/Norge med eneveldet som ble innført i 1660. Det var lovfestet at ingen på jord skulle stå over kongen, det var det bare Gud som gjorde.
Enevoldskongene var øverste makt på flere områder. De hadde den juridiske avgjørelsen og var dommere. De bestemte over kirka. Han var øverste leder for militærvesenet. Det var ikke tillatt å kritisere kongen for hva han gjorde.
Men kongen kunne unngå loven, for lovene gjaldt ikke på samme måte for ham som for andre. Derfor hadde Frederik den 4. to koner, og ingen kunne klandre ham for det. Og da han andre medhustru døde, "fikk" han en ny uten at noen andre gjorde noe med det.
Han stod over alt og alle og kunne tillate seg ting som ville ha kostet vanlige mennesker hodet, forteller Pedersen.
Katharina den store av Russland regjerte fra 1762 til 1796. Hun begynte sin karriere med å myrde sin mann. Det skjedde tre måneder etter at han kom på tronen. Hun ble en brutal herskerinne og drev sin undertrykkende politikk overfor bøndene og la under seg Polen.
Hun førte krig mot Sverige og Tyrkia og andre og utvidet "sitt" landområde. Hun levde i konflikt med sin sønn som ikke fikk vise seg ved hoffet. Men hun åpnet dørene for andre menn, gjerne mye yngre enn seg selv og kunne til en viss grad måle seg med sine mannlige kolleger andre steder i Europa som hadde forkjærlighet til "mange" kvinner, forteller Svein Henrik Pedersen.