Både langrennsløperen Charlott Kalla og skiskytteren Bjørn Ferry tok OL-gull i 2010. Det er fint for ham at det har fungert, men vi som jobber med alle toppidrettsutøvere i Norge kan ikke basere våre råd på én person, sier Christine Helle. Bjørn Ferry er ikke er en studie, men et individ, sier Tine Sunfør. Bjørn Ferry vant løpet «Ryfjället upp» med tiden 36 minutter og 35 sekunder.
Sommeren 2009 endret han kostholdet, og vinteren 2010 tok han
Holdt det hemmelig
Ferry er 194 centimeter høy, og rett før han endret kostholdet hadde han 13 prosent kroppsfett.
- Jeg burde da kunne gå ned to eller tre kilo uten større risiko, og snakket med ernæringsfysiologen vår om hvordan, forteller han til NRK.no.
Hun anbefalte mer salat og magre melkeprodukter, men Ferry gjorde stikk motsatt.
- Kona mi ga meg boken «I stället för doping» av Frank Nilsson, en bok som omtalte karbohydrater og steinalderkost. I løpet av boken fikk jeg lyst til å legge om kosten, og det gjorde jeg.
Han sa ingenting til verken treneren eller de andre på laget fordi dette var noe han ville finne ut av selv.
Syv måneder før OL i Vancouver ga han slipp på karbohydratene.
Folk er forskjellig
Olympiatoppen understreker at de ikke har lest boken, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag. Ikke om hva Bjørn Ferry gjør og spiser.
- Dette er en anekdote, en persons erfaringer. Det er fint for ham at det har fungert, men vi som jobber med alle toppidrettsutøvere i Norge og er et kompetansesenter for norsk toppidrett, kan ikke basere våre råd på én person, sier Christine Helle, fagansvarlig for ernæring ved Olympiatoppen til NRK.no
Deres anbefalinger baseres på vitenskapelig dokumentasjon, og hun viser til at det finnes gode studier på dette, særlig på inntak av karbohydrater.
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sunfør påpeker at Bjørn Ferry ikke er en studie, men et individ.
– Jeg vet ikke nok om hva han faktisk spiser, men 15 prosent karbohydrater er lavt. Store studier på mange personer viser at det har en prestasjonsfremmende effekt å ha et høyt inntak av karbohydrater ved utholdenhetstrening, sier hun til NRK.no.
Hun mener at selv om én person har funnet noen former for trening som passer bra, så trenger ikke det å være fulltreffer for alle.
– Det er en psykologisk greie i dette også. Hvis du virkelig tror på en ting, kan det ha effekter som vi ikke skulle tro gikk an, legger hun til.
Kan prestere dårligere
– Det finnes ingen studier på forholdet mellom lavkarbodiett og prestasjon, men det er gjort studier på høyt inntak av fett, som ble gjort da denne teorien kom for mange år siden, forklarer Helle fra Olympiatoppen.
Da var det profesjonelle forskningsmiljøet positive til at det kunne være en måte for utøvere, i for eksempel triatlon, der slik kost kunne være positivt for prestasjonen.
– Teorien var at fettdietten skulle øke effektiviteten i fettforbrenningen, slik at de blir mindre avhengig av karbohydrater mens de konkurrerer, forklarer hun videre.
Studiene viste at de ble mer effektive fettforbrennere, men det var ingen av studiene som viste at de presterte bedre. Det viste seg derimot at det kan hemme prestasjonen i enkelte idretter.
– Utøvere som driver med utholdenhet som krever høy fart på slutten, for eksempel en spurt rett før målstreken, vil slite uten karbohydrater. Det å ha et for lavt inntak av karbohydrater gjør at du ikke klarer å holde den høye farten. Da disse studiene kom, ble dette begravd internasjonalt på toppidrett, understreker hun.
– Det er bakgrunnen til at vi ikke anbefaler lavkarbodiett til utøvere som trener mye og på moderat til høy intensitet, men sunt kosthold og gjerne mat som ikke er halvfabrikata. Du klarer muligens å gjennomføre treningen med lavkarbokosthold, men du vil ikke få samme kvalitet på den harde treningen som ved et annet kosthold, understreker hun.
Satte bakkerekord
Stikk i strid med hva mange ernæringsfysiologer mener, klarte Ferry seg bra etter få dager.
– Den første prøvelsen var da jeg skulle løpe «Ryfjället upp», et løp på fire kilometer med nesten 1000 meter i høydestigning, forteller han.
Før løpet i juni var hans beste tid 39 minutter og 30 sekunder, og bakkerekorden var på 38.27.
– Første delen av løpet lå jeg bak Tor Larsson, men så kom jeg forbi og løp alene opp til toppen, mimrer han.
Ferry kom opp fem minutter før Larsson, med en ny bakkerekord på 36.35.
– Det var vel første gangen jeg tenkte at dette faktisk kunne fungere, forteller han.
Det ble vanskelig å skjule entusiasmen over resultatene og hva det kunne skyldes, og Ferry fikk med seg skiskytterkollegaene Carl Johan Bergman og Mathias Nilsson på fettdietten.
– Du vil alltid ha enkeltutøvere som fungerer på noe som er annerledes, det må vi tillate, akseptere og fremme. Men når det gjelder behovet for og effekten av karbohydrater hos toppidrettsutøvere som trener mye og på høy intensitet, er det ikke mange steder om ernæring der det er så mye dokumentasjon som vi har på dette, kommenter Helle fra Olympiatoppen.
15 prosent karbohydrater
Bjørn Ferry plukker gjerne sine egne bær.
Foto: Fra boken «Treningssuksess med lavkarbo»Bjørn Ferry tok en ny test, og resultatene viste at fettprosenten hadde gått ned fra 13 til 10 prosent.
– Jeg hadde gått ned 2,5 kilo fett, men samtidig fått én kilo nye muskler.
I tillegg ble det regnet ut hvor mye vitaminer og mineraler han fikk i seg, samt fordelingen mellom fett, karbohydrater og proteiner.
– Tidligere spiste jeg 5000 kalorier fordelt på 60 prosent karbohydrater, 25 prosent fett og 15 prosent proteiner. Nå var fordelingen 60 prosent fett, 25 prosent proteiner og bare 15 prosent karbohydrater, forklarer han.
Det viste seg at han også fikk i seg tilstrekkelige mengder av alle vitaminer og mineraler.
– Jeg tok ingen kosttilskudd, men fikk i meg mer enn nok fra maten jeg spiste. I tillegg til at jeg spiste mye fett og lite karbohydrater, hadde jeg også fokus på sunne og naturlige produkter, gjerne viltkjøtt som min far hadde skutt og bær jeg plukket selv, opplyser skiskytteren.
Sover bedre
Idrettsutøvere trener mye, og Bjørn Ferry er intet unntak.
Med to økter daglig har de behov for hvile i mellom, og tidligere var det ikke uvanlig at han sov over en time på dagtid mellom øktene.
– Med den nye kosten ble jeg ikke så trøtt. Jeg hvilte fremdeles, men jeg sov ikke. Men da kvelden kom ble jeg trøtt, sier han.
Ferry sov godt hele natten igjennom, selv om han tidligere kunne våkne flere ganger i løpet av natten.
– Og det fine var at jeg våknet av meg selv før klokken neste morgen, legger han til.
Søvn er en viktig del av restitusjonen, og uansett hvor mye du trener, hjelper det lite hvis du ikke sover godt. Det gjorde Ferry, og trolig er det en av årsakene til at han fikk så godt utbytte av den harde treningen.
– Til slutt fortalte jeg treneren min om kosten, og trodde han skulle bli sint. Men han gjorde ikke det. Kanskje fortalte jeg det på en god dag, kanskje hadde han sett de gode resultatene mine og gledet seg over dem. Men jeg fortsatte, følte meg i toppform, og tok mitt første individuelle gull i Vancouver, forteller han.
– Det er helt riktig at karbobehovet varierer voldsomt fra treningsform til treningsform, og mellom de ulike idrettene. Enkelte kan prestere godt på mindre enn 60 prosent karbohydrater, men å si at alle har godt av bare 15 prosent karbohydrater er å dra det for langt, sier Helle fra Olympiatoppen.
Fotballgutter på lavkarbo
Boken har originaltittelen «Ferry Food» og kom ut på norsk i november 2011.
Foto: Karina Jørgensen / NRK
Du kan ikke være redd for karbohydrater. De skal vi ha, men du bør unngå de energitette karbohydratene som korn, ris og pasta, sier Kenn Hallstensen.
Foto: Fra boken «Treningssuksess med lavkarbo»Bjørn Ferry er medforfatter i boken «Treningssuksess med lavkarbo».
Der forteller han om omleggingen og resultatene, og viser til både treningsprogram og oppskrifter.
– Denne endringen funket for meg, men jeg vet ikke om den vil funke for alle. Men at flere bør få i seg mindre enn 60 prosent karbohydrater er jeg helt sikker på, enten de er toppidrettsutøvere eller ikke, understreker han.
Trenings- og ernæringsekspert Kenn Hallstensen er en av de andre forfatterne. Han mener det kan være lurt å skille mellom det generelle kostholdet, og det du spiser i forbindelse med trening eller konkurranse.
Han er kostholdsrådgiver for både Odd-Grenland og i henholdsvis fire og seks år.
– Har spillerne for eksempel tre kamper i løpet av en uke, spiser de noe mer karbohydrater, sier han til NRK.no.
Han mener også at det er en stor myte at vi ikke skal spise poteter og andre rotgrønnsaker.
– Potet er en rotgrønnsak som var en del av steinalderkosten. Vi skal ikke overdrive inntaket av poteter, men spillerne spiser det ofte til lunsj og middag, legger han til.
På dager de ikke har trent, spiser de ikke poteter til lunsj.
– Du kan ikke være redd for karbohydrater. De skal vi ha, men du bør være forsiktig med de energitette karbohydratene som korn, ris og pasta. Da får du i deg både mye karbohydrater og næringsfattige matvarer, i tillegg inneholder de en del antikjemikalier som kan være opphav til nedsatt næringsopptak og fordøyelsesproblemer, understreker han.
Tenker langsiktig
Hallstensen presiserer at de gjør ikke dette nødvendigvis for å prestere bedre på den aktuelle treningen eller kampen, men de tenker mer langsiktig.
– Du får et fantastisk stabilt blodsukker og hormonbalanse, som blant annet gir bedre søvn, raskere restitusjon og sterkere hormonforsvar, forklarer Hallstensen.
Dette betyr at du både er mindre utsatt for sykdom og skader, men også at du tåler mer trening og får bedre treningsutbytte.
– En kropp som er tilpasset fett som energi - dette kan ta minst seks til åtte uker - vil hovedsakelig ikke være begrenset av glykogenlagrene (karbohydrater) i kroppen under trening - selv på høy intensitet, forklarer han.
Spillerne blir ofte én til to kilo lettere på under tre uker, hvilket er mye for en topptrent fotballspiller.
– Kiloene de går ned er unødvendig vann utenfor kroppscellene, opplyser han.
Generelt mener Hallstensen at lavkarbo er den beste måten å gå ned i vekt på.
– Hvis du bare trener for å komme i god form og se bra ut, som de fleste gjør, kan du være forsiktig med karbohydrater også under trening. Det er absolutt den beste måten å gå ned i vekt på, og vil også begrense tapet av muskelmasse. Trener du på høyere nivå, er det ikke farlig med litt mer av de riktige karbohydratene av og til, avslutter han.
