NRK Meny
Normal

Økt digitalt klasseskille

Hele 78 prosent av norske husstander har nå tilgang på bredbånd. Likevel øker det digitale klasseskillet. Langt færre enslige og familier med dårlig økonomi har bredbåndstilgang. Bekymringsfullt, mener Teknologirådet.

På Internett
Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Bruken av høyhastighets bredbånd øker rekordraskt i Norge. På to år har antallet husstander med bredbåndstilnytning vokst med 15 prosent, viser en ny undersøkelse.

Men samtidig er det en økende tendens til at økonomisk svake grupper ikke får tilgang til de nye tilbudene og tjenestene som myndigheter og private leverer i det digitale informasjonssamfunnet.

Bare 57 prosent av husstandene med dårlig økonomi (under 400.000 kroner) har nå bredbånd, mens prosenten blant dem med bedre råd er på rundt 80.

Minst blant enslige

Av de enslige har kun 60 prosent bredbåndstilgang, mens tallet er 74 prosent i husstander som består av to personer og hele 90 prosent i større familier.

Det er også relativt store regionale forskjeller. 87 prosent av husstandene i Oslo er på bredbånd, mens Nord-Norge kommer dårligst ut med 72 prosent.

Dette går fram av en spørreundersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Mye tyder på at de svakeste gruppene i samfunnet for alvor er i ferd med å bli taperne i den digitale revolusjonen.

SIFO konkluderer blant annet med at det nå blir en viktig oppgave å sørge for at alle forbrukere kan få nyte godt av det nye informasjonssamfunnet.

Instituttet peker spesielt på at eldre, innvandrere, økonomisk vanskeligstilte og funksjonshemmede ikke har like gode muligheter for bredbåndstilgang og meningsfull bruk av de nye tjenestene som høyhastighetsbåndet åpner for.

"Vi ser at det fremdeles er en stor andel, spesielt blant de med dårlig økonomi, som ikke har bredbånd hjemme selv om det finnes dekning i området", heter det i undersøkelsen.

- Kløften må minskes!

- Dette er en bekymringsfull utvikling, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe i en kommentar til FBI.

- Tilgang på bredbånd blir mer og mer et helt nødvendig gode på linje med strøm og vann. Stadig flere offentlige tjenester tilbys på nettet og gjør hverdagen enklere både for brukere og myndigheter.

- At grupper som i stor grad har behov for offentlige tjenester ikke bruker eller ikke har tilgang på bredbånd blir en stor utfordring i tida framover, mener Tennøe.

Han peker spesielt på eldre menneskers behov for trygghet og overvåkning.

- Her har bredbåndet store muligheter som ikke blir utnyttet godt nok. Vi kommer ikke utenom dette, ettersom det blir færre hjelpende hender til stadig flere hjelpetrengende eldre. Undersøkelsen bekrefter at kløften mellom de som har og ikke har tilgang på bredbånd må minskes, sier Tennøe.

Uoversiktlig marked

Undersøkelsen har tatt for seg de problemene folk flest mener de har med den nye teknologien, og i mindre grad satt fokus på forbrukernes kompetanse.

Selv om "barnesykdommene" er i ferd med å forlate bredbåndsteknologien, viser undersøkelsen at dette fortsatt er et komplisert og uoversiktlig marked for folk flest.

Hver fjerde husstand svarer at de har installasjonsproblemer, 43 prosent har problemer med oppkoblingen mot Internett mens 22 prosent svarer at de sliter med service- og supportproblemer.

Pris er viktig

Ni prosent av oss var i fjor så misfornøyd med bredbåndsabonnementet at vi byttet leverandør. Bedre pris var den viktigste årsaken (hos 43 prosent av dem som byttet), etterfulgt av ønske om høyere hastighet (38 prosent) og bedre service (35 prosent).

Mens hastighet var den viktigste begrunnelsen for å bytte i 2007, er altså abonnementsprisen den største grunnen til at vi skifter leverandør nå.

SIFOs undersøkelse viser også at 31 prosent av oss nå har TV inkludert i bredbåndsabonnementet. Det er nesten en fordobling på bare ett år.

Samtidig er det en liten økning blant dem som får både TV, IP-telefon og Internett over bredbåndet (12 prosent nå mot 9 prosent året før).

Litt mer DAB

Her er noen andre resultater fra SIFOs spørreundersøkelse:

DAB-radio

  • Omtrent hver fjerde husstand i Norge har nå DAB-RADIO (23 prosent mot 15 prosent i 2006).
  • Fem prosent svarer at de ikke vet om de har DAB eller ikke.

TV-tilgang

  • 38 prosent av husstandene har kabel-TV
  • 30 prosent ser TV via parabol
  • 13 prosent abonnerer på det nye bakkenettet
  • Fire prosent ser via fiber
  • Seks prosent har flere valgmuligheter
  • Hele seks prosent vet ikke hva slags TV-tilgang de har
  • To prosent har ikke TV

Valg av TV-kanaler

  • Et gjennomsnitt på 39 prosent irriterer seg over ikke å kunne velge enkeltkanaler (43 prosent menn og 36 prosent kvinner).
  • Størst irritasjon (50 prosent) i aldersgruppa 30 - 39 år.
  • En undersøkelse fra Forbrukerrådet i fjor viste at 64 prosent ønsker å sette sammen kanalpakke selv, mens 37 prosent kun vil velge enkeltkanaler.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.