Vi SKULLE filme bjørn
Det var uvanlig vanskelig å finne ferske spor etter bjørn da Ut i naturen skulle ut for å filme i begynnelsen av april. Men omsider fant vi både spor, hi og bjørnen!
Det går ikke an å tro at en skal kunne filme vill bjørn i løpet av noen få opptaksdager, men spor etter bjørn på vårsnøen var en realistisk plan.
På leit langs svenskegrensa
En fersk rapport fra overvåkningsprogrammet til Direktoratet for naturforvaltning viser nemlig at det i fjor ble analysert DNA-prøver fra 60 forskjellige bjørner i Sør-Norge, mens det ble registrert 69 forskjellige individer i Nord-Norge året før.
De fleste DNA-testene ble tatt fra bjørnemøkk og rapporten viser at de aller fleste av bjørnene i Sør-Norge hadde oppholdt seg i Hedmark fylke nært svenskegrensa. Det var her vi var klare til å filme.
Bjørnebestanden i Sverige er langt større enn i Norge og det skulle vise seg at det var dit vi måtte dra for å finne ferske spor i år.
Over grensa etter bjørn
Det var i Älvdalen, et par timer øst for Trysil, det omsider hadde våknet en bjørn.
Sporene i den våte snøen var tydelige og imponerende, men viste likevel at det ikke var satt av en fullvoksen hannbjørn. Vi fulgte sporene bakover og fant det utgravde hiet den nettopp hadde krøpet ut av etter seks måneders vintersøvn. Og det var ikke vanskelig å se hva bjørnen hadde funnet på da den omsider valgte å stå opp.
NETT-TV:
NETT-TV:
NETT-TV:
Skjuler sine spor
Bjørnen er en mester i å skjule sine spor om høsten.
En lang tradisjon med hi-jakt har gjort at bjørner som ikke gikk tilbake til sitt gamle hi, men fant et nytt neste vinter, var de som hadde størst sjanse til å overleve. Og dermed var det disse bjørnene som kunne føre sine gener og vaner videre.
Men også når hiet lages, er bjørnen svært forsiktig med å sette avslørende merker i terrenget. Om våren derimot, kan en fort finne både bite og kloremerker i trærne omkring hiet. Slik var det også rundt bjørnehiet vårt.
I tillegg var det mange avtrykk etter liggeplasser på snøen og ei stor maurtue var endevendt på jakt etter de proteinrike insekter.
Kari klappet bjørnen
Det er både spennende og lærerikt å følge ferske spor etter en ny-våknet bjørn ute i villmarka.
Sjøl om vi visste at bjørnen fortsatt var i området, var det ingen av oss som trodde at vi kom til å få se den. Men det var akkurat det vi til slutt fikk oppleve.
Vi fikk til og med klappet den! Men da sov den igjen.