– Dette øker risikoen for brystkreft

Kombinasjonen av gener, dårlig livsstil og hormonterapi øker risikoen for brystkreft, slår en ny, norsk studie fast.

mammogram

Kvinner med mer enn 75 prosent tett vev i brystene har opp til 5 ganger så høy risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med dem som har liten andel tett vev. Dette bildet viser et mammogram (røntgenbilde) med høy mammografisk tetthet.

Foto: Giske Ursin

Fra tidligere forskning er det kjent at kvinner som bruker hormoner mot plager i overgangsalderen, har større risiko for brystkreft.

Ifølge en ny undersøkelse er det gener i sammenheng med livsstilsfaktorer som avgjør hvor stor risikoen for brystkreft er ved bruk av hormoner.

– Kan bekjempe brystkreft på lang sikt

Et vanlig mammogram sier ikke bare noe om en kvinne har kreft, men tettheten i mammogrammet, altså hvor mye kjertelvev og bindevev brystene består av, sier og noe om fremtidig risiko for kreft.

Hvor høy tettheten er, bestemmes av en kombinasjon av gener og livsstilsfaktorer, mener forskerne fra Universitetet i Oslo, Los Angeles og Kreftregisteret å ha funnet ut.

– Tidligere undersøkelser viste at eneggede tvillinger tenderer til å ha lik mammografisk tetthet. Da forstod vi at genetiske faktorer spiller en viktig rolle for hvordan brystvevet ser ut.

– Det nye i denne studien er at vi ser på livsstilsfaktorer og gener i kombinasjon, noe som er svært vesentlig for å kartlegge hvem som er mest utsatt for å utvikle brystkreft.

Det sier Giske Ursin, direktør av Kreftregisteret og en av forskerne bak studien.

Giske Ursin

Direktør av Kreftregisteret, Giske Ursin, håper studien kan føre til en bedre individuell tilrettelegging og forebygging av brystkreft i fremtiden.

Foto: Kreftregisteret

Basert på data fra kvinner som deltok i mammografiprogrammet i 2004, skilte forskerne mellom kvinner som brukte hormoner mot plager i overgangsalderen og dem som ikke brukte hormoner.

Spyttprøver og utfylte skjemaer fra 2000 kvinner ble deretter undersøkt og analysert.

Resultatet, som vil bli publisert i Breast Cancer Research, viser at kombinasjonen av gener og hormonbruk fører til mer kjertelvev og bindevev i brystene enn hva faktorene ville gjort hver for seg.


– Fra før vet vi at kvinner som bruker hormoner mot overgangsalderen løper større risiko for å utvikle brystkreft enn dem som ikke tar hormoner. Ikke alle som tar hormoner får kreft, men vi tror at det er genene som i sammenheng med livsstilsfaktorer avgjør hvor stor risikoen er, sier Ursin.

De aktuelle genene er knyttet til nedbrytning av hormoner og cellevekst.

Resultatene har ingen direkte betydning i dag. Men på lang sikt kan det bli viktig for kvinner og bekjempelse av brystkreft.

– Når vi får bedre oversikt over alle genene som er viktige, kan dette hjelpe oss å identifisere hvilke kvinner som har høy risiko for brystkreft hvis de begynner å ta disse hormonene. Det kan være nyttig informasjon for kvinner som vurderer å begynne med hormoner i overgangsalderen, sier Ursin.

Kombinasjonen av gener og livsstilsfaktorer viktig

Kvinner som har tett brystvev har i seg selv høyere risiko for å utvikle brystkreft enn dem med lav tetthet.

Fra tidligere forskning er det nemlig kjent at kvinner med tett brystvev har opptil 5 ganger så stor risiko for brystkreft som andre kvinner. Dersom det var mulig å redusere mengden tett brystvev, mener forskerne at det ville kunne forebygge mange brystkrefttilfeller.

Hvorfor enkelte kvinner har tett brystvev, er imidlertid usikkert.

– Flere studier knytter dette til arvelige faktorer, men det er også et faktum at andelen tett vev reduseres med alderen, og særlig i overgangsalderen. En del kvinner som bruker hormoner med østrogen og gestagen i forbindelse med plager i overgangsalderen får imidlertid ikke samme fallet i tetthet. Tettheten blir høyere enn uten hormoner, noe som nok forklarer hvorfor disse kvinnene har økt risiko for brystkreft, sier Ursin.

I videre studier mener forskerne det er essensielt å se nærmere på gener i kombinasjon med hormoner og andre livsstilsfaktorer som alkohol og kosthold.

Det er mulig andre livsstilsfaktorer også kan ha ulik effekt ut fra hvilke gener man har.

Merete Ellingjord-Dale

Førsteforfatter av studien, Merete Ellingjord-Dale.

Foto: UiO

Merete Ellingjord-Dale fra Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo er førsteforfatter av studien.

Hun forklarer at en grunn til at det har vært utfordrende å identifisere enkeltgener som fører til mammografisk tetthet i tidligere studier, kan være at man ikke har delt inn kvinnene etter livsstilsfaktorer.

– For å finne årsakene til mammografisk tetthet, er vi nødt til å studere både genetiske og ikke-genetiske faktorer samtidig, forteller Ellingjord-Dale.


Tilbakeholden med bruk av hormoner i overgangsalderen

I Norge er man blitt mer tilbakeholden med å gi hormonpreparater som østrogen og gestagen til kvinner i overgangsalderen, forteller Ursin.

Hormonbehandling, som også omtales som hormontilskudd, demper hetetokter og kan gi bedret seksuell funksjon etter overgangsalderen.

Men på 1980- og 1990-tallet ble behandlingen knyttet til mange andre positive effekter.

- Kvinner ble forespeilet evig ungdom og en alderdom uten hjerte- og karsykdom, demens og andre sykdommer som ofte rammer eldre. Hormonbehandling ble av mange kvinner sett på som en slags vitaminpille, sa Kjersti Bakken, en av forskerne bak den tidligere studien til NRK.no.


Salg av slike hormonpreparater har falt siden 2002, mye på grunn av at resultatene fra en amerikansk studie (Women´s Health Initiative trial) som viste at det var for mange uheldige konsekvenser av hormonpreperater.

– Etter dette endret retningslinjene seg. De er fortsatt i salg i dag, men de preparatene som ble brukt i Norge med høy dose har falt drastisk, forteller Giske Ursin fra kreftregisteret.

Anbefalingene om kortest mulig bruk for kvinner som har hetetokter eller menopausale symptomer i overgangsalderen, er nok noe av grunnen til at brystkreftratene har falt hos kvinner i 50-60 årene.

– Men det vil fremdeles være kvinner som ønsker å bruke hormoner. I fremtiden håper vi at denne forskningen kan ha en direkte praktisk konsekvens, sier hun.

Målet med forskningen er at man i fremtiden kan forutsi bedre hva som vil skje med brystvevet ut ifra hvilke gener og livsstilsfaktorer som er aktuelle.

– Ved hjelp av en blodprøve kan man forhåpentligvis forutsi hva som vil skje med brystvevet i fremtiden. Da kan legen gjerne se hvilke kvinner som vil ha stor fare ved å bruke hormoner, men også hvilke kvinner som vil ha stor fordel av å bruke et medikament, gjøre om kostholdet eller redusere alkoholforbruket, sier Ursin og utdyper:

– En slik individuell tilrettelegging og forebygging ligger et stykke frem i tid, men det er dit vi vil komme, sier hun.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)