Pengekrangel med foreldrene sine er noe tenåringer gjør over hele Norden. Det kommer tydelig frem i de ulike versjonene av tv-serien «Teenage Boss» som i høst går sin gang på norske, danske og finske tv-skjermer.
Men det er de norske foreldrene som klart mest ettergivende. Det viser en undersøkelse utført av Synovate for Nordea.
Grafen viser at norske foreldre er de mest ettergivende. Kilde: Synovate på oppdrag for Nordea.
Bare 3 prosent sier nei
Et av spørsmålene som ble stilt 1000 foreldre i Norden var:
«Hva gjør du når barnet har brukt opp alle lommepengene sine og ber om mer for å gå på kino med venner?»
66 prosent av norske foreldre svarte at de gir mer uten forbehold.
I de andre nordiske landene var det under halvparten som ga det samme svaret.
I Danmark, Sverige og Finland var det flere foreldre som svarte at barnet enten må låne av fremtidige ukepenger eller at de rett og slett ikke får mer.
Bare 3 prosent av norske foreldre sier klart nei til å gi ekstra penger i en slik situasjon.
Da må barna vente til det er tid til å få nye ukepenger eller månedspenger.
Har råd til det
Forbrukerøkonom Christine Warloe advarer mot å gi ekstrapenger til barn
Foto: Karina Kaupang JørgensenForbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea forklarer dette med at norske foreldre er ettergivende fordi de har råd til det.
– Mange foreldre havner i et krysspress mellom å sette grenser for barnas pengebruk og ønsket om å henge med og bli sosialt akseptert. Med økt velstand er det lett å gi etter – mange norske foreldre har råd til å være raus med pengebruken på barna sine, sier forbrukerøkonomen.
Ettergivenhet har en pris
Warloe advarer norske foreldre mot å være ettergivende, selv om de har råd til det.
– Det de kanskje ikke tenker over er at barna blir vant til at de alltid har en back up hvis de bruker opp pengene sine. Det å blakke seg og ikke spare har ingen konsekvenser, understreker hun.
Velmenende handlinger fra foreldrene kan fort bli en dyrebar lærepenge.
– Bare noen år frem i tid har barna mulighet til å skaffe seg kredittkort, legger hun til.
Er imot ekstrapenger
Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo
Foto: Idar Krogstad / NRKÅ gå på en økonomisk smell er noe barn og unge bør erfare før de blir voksne. Det mener Stein Erik Ulvund som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
– Det med ekstrapenger er problematisk. Noe av poenget med å gi barn ansvar for en pengesum er at de skal lære seg å disponere pengene. Da bør de ikke få mer når disse er brukt opp, sier Ulvund.
Pedagogen mener foreldre ikke trenger å blande seg inn i hva barna bruker lommepengene sine til, men at det må være veldig gode grunner for å gi mer penger.
Kino er ikke god nok grunn
– Å bli invitert med på kino er ikke god nok grunn til å gi ekstra penger. Da må ungdommen i stedet kunne si sannheten til vennene sine, at pengene er brukt opp.
Det er ingen katastrofe ikke å få gå på kino. Da får de kjenne på bitterheten ved å måtte vente til man har fått nye lommepenger, sier professoren i Pedagogikk.
Ulvund mener foreldrene ikke bare bør si nei, men at de da også bør utnytte situasjonen til å ta en samtale med barna om økonomi.
Kan bli gjeldsslaver
Manglende respekt for det å bruke penger og tenke konsekvenser kan fort ende med at barna senere som unge voksne ikke klarer å håndtere lån og kredittkort på en forsvarlig måte.
Da risikerer de å havne i den dystre statistikken over unge gjeldsslaver. Antallet unge mellom 18 og 25 år med betalingsanmerkninger er nå passert 19 000 i Norge.
Vil unngå kredittkortfella
Pengekrangel i tenåringshjem er også tema for tv-serien Teenage Boss som i kveld har premiere på NRK1.
I det første programmet er det Aleksander Aarstad fra Lørenskog som får ansvaret for hele familien en hel måned.
Aleksander Aarstad kom til førpremieren på Teenage Boss sammen med sin far Rolf Gunnar Aarstad og sin storebror Ole Henrik Aarstad
Foto: Halvard JakobsenHan kjenner seg igjen i den nordiske undersøkelsen.
– Hvis jeg går tom og det er noen dager til jeg får stipend eller lønn så får jeg ekstra penger av mamma. Jeg tror norske foreldre gir mer fordi de ønsker å gjøre barna lykkeligere. Det er flott på en måte, men det har jo sine negative sider ved at man ikke lærer å bruke penger, sier Aleksander.
Men i Teenage Boss fikk han etter hvert kjenne på konsekvensene når lommepengene var brukt opp. Nå tror han at han er bedre forberedt det ansvaret et kredittkort fører med seg. Det kan 17-åringen få om et år.
– Nå har jeg jo erfart hvordan det er å ikke å penger. Det fint å ha et kredittkort just in case hvis noe failer, men da vil jeg ha en lav sum som jeg kan bruke. 5000 kroner i kreditt bør være nok slik at jeg vet at jeg kan betale det tilbake, sier Aleksander Aarstad.
