Fødselen gikk fort og greit. Ingenting tydet på at det var noe galt. Jenta var frisk og rask og kjempeflott. Og vi reiste hjem den fjerde dagen. Hun sugde godt og tok til seg bra med mat mens vi var på sykehuset.
Men vel hjemme var matlysten borte, og hun pustet tungt. Det måtte være noe unormalt, så jeg ringte legevakta og sa fra at jeg hadde mistanke om at ikke alt var som det skulle. Jeg var jo firebarnsmor, så jeg visste litt om hvordan det burde være.
Da kalte personalet på legen, og en av dem la merke til at jenta var kald på beina. Ja, men da tar vi ”tempen” på henne, sa en av de andre. Jeg satt litt unna dem. Jeg var ikke så tøff fem dager etter fødselen. Så jeg var rolig, fordi jeg var på sykehuset.
Da var temperaturen bare 33 grader. Da bar det fort bort til akuttavdelingen. Deretter til intensiven. Sykehuspersonalet gjorde alt de kunne. De stilte diagnoser og gjorde hva de kunne. Jeg koplet ut og var vel litt i sjokk.
Til slutt kom en lege og sa at de trodde det var en alvorlig hjertefeil. Jeg trodde ikke det skulle skje oss og var helt lamslått. Det var helt ubeskrivelig. Og jeg fikk ringt mannen min som var undervegs.
Da sa legen at han anbefalte at jenta ble døpt og at vi måtte skaffe faddere. Men vi hadde ikke bestemt noe navn ennå. Det hadde vi ikke tenkt på. Vi ville ha et konkret navn, så det ikke skulle bli bare ”den lille jenta”. Jeg syns Nora var fint, og det syntes mannen min også. To faddere fikk vi fatt i. Uansett hvordan det ville gå, så inkluderte vi også 8-åringen. Hun var stor nok til det. Storesøster syntes det var leit at babyen var syk.
Det var ingen lykkelig situasjon. Det var litt spesielt. Men når jeg tenker tilbake på det i dag, var det likevel en spesiell anledning. Det kommer til å sitte i meg hele livet.
Jeg er ingen personlig kristen. men opplevelsen har gjort noe med meg. Jeg gikk med mange tanker. Nå har det gått bra, og vi har det kjempefint og koser oss hverdag.
Når jeg ser ansiktet til Nora, blir jeg berørt av det som har skjedd. Det kommer til å sitte i meg hele livet, sier mamma.