– Føler et ubehag ved å passere slike steder

Sommer, sol, strand, bad og krangler. Allemannsretten, utmark, innmark, allemannsplikten, friluftsloven og nytteretten får det til å koke blant badegjester og hytteeiere.

– Allemannsretten kommer mest i skvis der det er mest attraktivt å være, og det er langs kysten hvor det er mange private soner rundt hus og hytter, sier Arild Sørensen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

Han forteller at mange ikke vet hvordan de skal forholde seg til stengsler som hekker, gjerder og plattinger. Eller skilt som det står «privat» på.

– Folk føler et ubehag ved å passere slike steder, de føler de går ulovlig når de går forbi slike stengsler. Jeg synes også «privat»-skilt når de står i utmark, både er ulovlig og lite gjestfritt, sier han

Her er ni ting du bør vite om allemannsretten:

1. Ikke fritt frem på brygger

Ser du en solrik brygge og vil gjerne legge deg der for å slippe sand eller gress på håndkleet? Det kan du ikke gjøre, forklarer Arild Sørensen.

– Man kan ikke ta i bruk en privat brygge eller platting i bruk, men du har lov til å passere brygger, sier han.

Hvis du har lyst til å fiske krabber eller ta et stup, må du ha tillatelse fra eieren.

Du har likevel rett til å gå over brygge hvor bryggen og arealene innenfor stenger ferdsel langs strandsonen. Dette er gjerne tilfeller der det er utmark på begge sider av bryggen, men forholdene er slik at bryggen og arealene innenfor stenger for videre ferdsel.

– Det vil da være tillatt å ta raskeste vei over bryggen langs land for å komme til utmark på den andre siden.

• Er det lov å bade her?

2. Det perfekte strandliv

Hvis stranden ligger i nærheten av en hytte eller hus, kan du være i en privat sone. Den private sonen er vanligvis på et mål (33 ganger 33 meter), men her må man vise skjønn, sier seniorrådgiveren.

– Ser man rett på hytta og inn i oppholdsrom, må avstanden være større. Man kan spørre seg selv om grunneieren kan føle seg forulempet hvis jeg ligger her og soler meg. Kjenn litt på det selv. Hvis det er utmark så har du lov til å dra båten på en strand og la den ligge der i 24 timer.

Du har lov til å oppholde deg i strandlinja hvis hytta ligger litt tilbaketrukket i privat sone, hvor man ikke er til sjenanse for dem som eier hytta.

– Privat sone er skjønn og vil variere fra hyttas beliggenhet.

3. Her kan du telte

Det er i utgangspunktet tillatt å ta opphold over alt i utmark, unntaket er når du befinner deg nær opp til der folk bor. Det kan altså være steder hvor du kan gå, men hvor du ikke kan slå deg ned for å sole deg eller bade.

– Telt må settes opp mer enn 150 meter fra bebodde hus og hytter. Dersom du har slått det opp i nærheten av der folk bor, kan du bare ha det stående inntil to døgn på samme sted, sier Sørensen.

Du kan ikke la teltet stå over tid uten at du bruker det. Det er for eksempel ikke lov å la lavvoen stå mens du selv er på jobb.

– Hva med de populære hengekøyene?

– Hengekøyer blir som telt, fordi man da stopper opp slik at det blir opphold. Vi skiller med å gå forbi og slå seg ned. Det er mer belastende for grunneier når vi slår oss ned, sier han.

Derfor gjelder 150 meter hvis du skal overnatte i hengekøyer.

– En god leveregel er at hvis man skal overnatte, bør man holde seg unna hus og hytter, og ikke skade trær og omgivelser.

4. Strengere regler for sykkel

Drømmer du om en sykkeltur langs en privat strand? Dessverre, det går ikke. Reglene er nemlig strengere når det kommer til sykkel.

– Leier du den, regnes du som gående. Men sykler du, kan du kun sykle på sti og vei. Men overalt på fjellet.

Vi snakker veldig ofte om allemannsretten, men allemannsplikten er vel så viktig, understreker han.

– Man har rettigheter, men man har også enn plikt til ikke skade naturen eller naturgrunnlaget. Hvis det er vått og myrete, blir det mer slitasje på naturen.

Når du sykler i utmark er det viktig at du bruker de stiene som tåler det, at du unngår konflikter med turgåere og at du ikke forstyrrer vilt og husdyr. Hold også en fart som er tilpasset turferdsel.

• Rett til å være varsom

5. Møt hverandre på halvveien

Leder av for kommunenes interesseorganisasjonen KS i kystfylket Østfold, Ole Haabeth, oppfordrer til følgende:

– Nøkkelen til å forhindre konflikter er vel å opptre med lempe både fra grunneier og hytteeiers side, og den som besøker området.

Hans råd er å unngå husveggene til folk.

– Man kan generelt ferdes over de fleste eiendommer om man unngår å gå over terrasser og kloss inn på husveggen. Men dersom man skal oppholde seg eller slå seg ned for å bade og lignende, bør det skje noe lenger vekk fra bebyggelse.

Hvor langt bort er jo avhengig av hvordan terrenget ser ut, understreker han.

– Mange vil nok føle på dette og heller være for forsiktige enn det motsatte.

• Dette kan være ulovlig

6. Gjerder og benker overalt

Sliter du med å komme deg forbi benker, plener, gjerder og hekker i områder hvor du kan ferdes fritt? Ikke et ukjent problem for Miljødirektoratet.

– Noen lager også stengsel ved å legge båter strategisk, setter ut griller og gjør det ubehagelig for folk å ferdes der. Da snakker vi om ulovlig privatisering. Da har noen tatt seg til rette, sier Sørensen.

Mange kan også bli usikre når de ser at det står en benk på en utsiktsplass, og tror at den er for offentligheten.

– Man må passe seg litt for å bruke slike ting, for det kan være satt ut til privat bruk.

7. Sinna? Snakk med kommunen

Er du i tvil om hva du skal gjøre som grunneier eller som turgåer? Begge har rettigheter og kan melde fra til kommunen.

– Hvis man opplever privatisering i strandsonen, si fra til kommunen. Det samme gjelder hvis man blir jaget av grunneier. Synes grunneier at mange tar seg til rette på eiendommen, meld fra, sier han.

– Hvordan synes dere at folk oppfører seg?

– Etter mange år med fokus på dette med allemannsretten, ser det ut som konfliktene roer seg litt, litt avhengig av tid og sted. Folk er mer hensynsfulle nå, og er bevisste på at allmennheten har en ferdselsrett.

• Det nye friluftslivet

8. Sjekk før du legger i vei

– Det viktigste å vite om allemannsretten er at sammen med rettighetene følger både plikter og begrensninger, sier Marianne Reusch, jurist og forfatter bak boken «Friluftsloven »og nettstedet Allemannsretten.no.

Hun har følgende råd til den som skal ut i naturen eller langs kysten.

– Hvis man er i tvil, bør man, som i livet for øvrig, sjekke nærmere før man legger i vei. Noen sentrale stikkord: Det er ikke tillatt å ferdes på åker der det produseres mat. Hold hensynsfull avstand fra bebyggelse. Følg lokale regler, for eksempel i naturvernområder, sier hun.

Hun forteller at det som kanskje misforstås mest, er reglene om allemannsretten har mange variasjoner.

– Et sted kan man for eksempel passere få meter fra hytteveggen, mens man andre steder må legge veien utenom. Det som er tillatt for en person eller noen få sammen, kan være i strid med allemannsretten hvis mange opptrer samlet på en måte som fører til større ulemper.

– Hvor syndes det mest?

– Det syndes nok aller mest mot den generelle hensynsregelen, som er allemannsrettens grense. Det er for mange som tror at allemannsretten innebærer at man har ubetinget krav på å ferdes hvor man vil, og på den måten man selv vil.

9. En «park» i strandkanten?

– Problemet melder seg først og fremst i strandsonen. Og da snakker jeg først og fremst om den bebygde strandsonen som vi finner i Oslofjorden og på Sørlandet, sier Rune Svensson, leder i Oslofjordens friluftsråd.

Mange tror det er fri ferdsel i strandsonen, men det er det ikke, understreker han.

– En del forsøker å «parkifisere» hyttetomtene, for eksempel ved å plante til eller hellelegge mellom hytta og stranda. Men i saker som Høyesterett har hatt oppe, har de stort sett støttet allmennheten.