Nettvirus angriper hver fjerde

Mer enn hver fjerde norske nettbruker fikk virus på datamaskinen i fjor, og nettbrukere i Norge er mer utsatt for datavirus enn i flere andre land. - Databrukerne er naive, mener sikkerhetsekspert.

Netthandel

Seks prosent av norske nettbrukere opplevde misbruk av personlig informasjon i fjor.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Selv om hele 91 prosent av de norske databrukerne har beskyttelsesprogrammer på maskinen, ble minst 28 prosent av oss rammet av datavirus eller andre sikkerhetstrusler i fjor.

Ifølge en oversikt fra EUs statistikkavdeling Eurostat, er private nettbrukere i Norge mer utsatt for datavirus enn i flere andre land.

Østerrikerne hadde best datasikkerhet i fjor med 14 prosent infiserte PCer. Irland gjør det også relativ bra (15 prosent), etterfulgt av Finland og Tyskland med henholdsvis 20 og 22 prosent.

Hardest rammet er nettbrukerne i Bulgaria, der godt over halvparten (58 prosent) ble angrepet av datavirus de siste 12 månedene.

Misbruk av personlig informasjon

Oversikten viser også at tre prosent av de norske nettbrukerne fikk misbrukt personlig informasjon som de sendte på nettet det siste året. Dette gjelder først og fremst misbruk av navn, gateadresse, epost-adresse og bilder.

Ytterligere tre prosent nordmenn melder at misbruket førte til personlig økonomisk tap. Det vanligste var misbruk av kredittkortdata, falske meldinger (såkalt phishing eller digital snoking etter sensitiv informasjon som passord eller kortnummer) samt videresending til falske nettsteder som ber om personlig informasjon.

Antallet norske tilfeller med misbruk av personlig informasjon på nettet er omtrent som gjennomsnittet i Europa, men høyere enn i Sverige og Finland.

LES OGSÅ:

Barn på nettet

Eurostat har også sett på hvor vanlig det er at barn under 16 år oppsøker såkalte "upassende" nettsteder, eller kommuniserer på nettet med personer som kan ha uærlige hensikter. Bare Italia kommer dårligere ut enn Norge.

Ni prosent av de norske foreldrene svarer at barna deres har surfet på uønskede nettsteder det siste året. I Italia er tallet 11 prosent, mens Latvia er på samme nivå som Norge. Nesten helt i Europa-toppen, med andre ord.

Ifølge Eurostat har én av fem norske foreldre med nettilgang installert programvare som begrenser de områdene barna kan se på datamaskinen.

En annen undersøkelse offentliggjort tidligere i år viste at norske barn har den mest risikoutsatte nettbruken av alle barn i Europa.

- Store mørketall

Christian Meyer

Christian Meyer, leder for ID-tyveriprosjektet

Foto: NorSIS

Christian Meyer som leder ID-tyveriprosjektet hos Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), mener at norske nettbrukere er naive.

- Jeg er ikke overrasket over disse tallene. Og jeg tror det finnes store mørketall i tillegg, sier han til NRK.no.

Meyer mener det aller viktigste folk kan gjøre er å skru på den "sosiale brannmuren".

- Det hjelper lite med all verdens antivirusprogrammer hvis nettbrukerne selv åpner døra og ønsker problemene velkommen inn. Mange gjør dette uten å forstå hva som skjer. Bevissthet og kunnskap om farene på nettet er helt avgjørende for datasikkerheten, mener Meyer.

LES OGSÅ:

Oppdatering

Virus, dataormer og såkalte trojanske hester er blant de mest utbredte truslene for usikrede eller ubevisste nettbrukere.

Trojanere er dataprogrammer som utgir seg for å være nyttige, men som i virkeligheten er skadelige.

- Mens virus gjerne er laget for å ødelegge, er trojanernes oppgave å ta over maskinen din. Du kan bli del av et såkalt botnet (nettverk av infiserte datamaskiner) eller bli utsatt for at sensitiv informasjon hentes ut fra maskinen din.

- Men hvis du ikke har oppdatert til siste versjon av programmene som skal beskytte mot dette, er det ofte vanskelig å oppdage at du er rammet, forteller Christian Meyer.

- Vi vet at mange norske PCer er infisert av trojanske hester uten at eierne er klar over det. Her er det store mørketall, sier han.

Mentalt filter

At norske barn er mer risikoutsatt på nettet enn barn i de fleste andre europeiske land føyer seg inn i det samme mønsteret, ifølge sikkerhetseksperten.

- De yngste brukerne har ikke det mentale filteret mot å bli lurt som er så viktig når man er på nett.

- Hvis vi ikke lærer dem trygge surfevaner, slippes barna inn i en verden de ikke er modne for. Det er for eksempel en grunn til at Facebook har 13-årsgrense, men den er det ikke alle som overholder, sier Meyer.

Han mener såkalt barnefilter på PCen kan være en sovepute for foreldre som regner med at programmene beskytter ungene mot "alt".

- Nordmenn er naive også når det gjelder barnas bruk av Internett, sier han.

Avansete trusler

En av de nyeste og mest alvorlige truslene på nettet er avanserte såkalte drive-by virus som kan infisere datamaskinen bare ved å besøke en nettside.

- Også reklamebannere kan være infiserte, og du kan bli infisert ved å klikke på dem. Er du inne på feil side, behøver du ikke engang å klikke på noe for å få problemer, forteller Meyer.

- Jeg mener det å lære opp podene våre i fornuftig nettbruk er noe av den beste forebyggingen. De europeiske tallene viser at her er det en jobb å gjøre.

- I det harmoniske norske samfunnet er det lett å tro godt om alle andre. Men på nettet er nok ikke det den tryggeste holdningen. Dessverre, mener han.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)