Egentlig skulle neshornbillelarvene ha vokst opp i trevirket til råtnende eiketrær, men fordi det ikke lenger finnes så mye gammel eikeskog i Norge har larven byttet beite.
Nå treffes den helst i hauger av kompost eller av sagmugg, og aller, aller best trives den i sagmugg blandet med hestemøkk.
Spis opp maten din så blir du stor og sterk!
Hester er ikke spesielt godt rustet til å fordøye maten de spiser. Derfor kommer det meste av maten som puttes inn ut igjen, med næringsstoffene godt bevart, næringsstoffer neshornbillelarvene kan nyte godt av.
Forråtnelsesprosessen som starter i møkka, gjør også at temperaturen stiger ørlite grann, og temperatur er viktig for larvevekst. Jo varmere det er, jo fortere vokser larven og når voksenstadiet.
Larvene bruker vanligvis to-tre år på å nå full størrelse, som vil si en lengde på 11 cm. Når den er ferdig utvokst, en vår i andre eller tredje leveåret, forpupper den seg i blandingen av sagflis og hestemøkk. Og etter fire-seks uker graver den voksne billen seg ut. Hannene har da en hornaktiv utvekst foran på hodet, derav navnet neshornbille.
Ute på vift
Sommerstid i skumringstimen, kan man treffe på de voksne neshornbillene, når de flyr rundt på jakt etter en partner.
Først hører man en brummende lyd, som om et lite propellfly skulle være på vingene.
Treffer billen deg midt i ansiktet vil du garantert få deg en støkk, for neshornbillen er stor og tung. Hele 4,5 cm lang kan den bli. Den er ikke Norges lengste bille, men Norges tyngste.
De voksen lever bare en kort sommersesong. Deres eneste formål er å føre slekten videre.
