Nei, «nødinfo» kan trolig ikke redde livet ditt

Hopp til innhold

Det populære rådet dreier seg i hovedsak om å la andre personer få tilgang til helseopplysningene dine i en nødsituasjon, selv om telefonen er låst. Nødinfo-funksjonen lar deg legge inn opplysninger om blodtype, medisinbruk, kontaktinfo til pårørende og ta stilling til donor-spørsmålet.

Både P4 og Side2 har omtalt hvordan Iphonen kan redde livet ditt med denne funksjonen. Men sannheten er at hvis ulykken først er ute, vil nødinformasjonen trolig ikke kunne benyttes.

– I slike nødsituasjoner leter jeg ikke etter mobiltelefoner. Jeg melder ifra og gir vedkommende førstehjelp der og da, sier Guttorm Brattebø til NRK. Han er avdelingsoverlege og leder for ambulansetjenesten ved Haukeland universitetssykehus.

– Lær deg førstehjelp

Brattebø mener at alle er tjent med at helseinformasjon blir mer tilgjengelig, men at denne løsningen byr på utfordringer.

– Mobilen kan være lånt eller mangle oppdaterte opplysninger, som for eksempel om medisinbruk. Det kan være livsfarlig, så denne funksjonen er ikke så nyttig som det høres ut som, dessverre.

Ambulansesjefen oppfordrer folk som kommer til en ulykke om å ikke kaste bort verdifull tid på å lete etter en mobil.

– Opplysninger om pårørende kan kanskje brukes i neste ledd, av de som tar imot pasienter på sykehus, men der og da må folk gi riktig førstehjelp. God førstehjelp går aldri av moten.

Les også: Slik gir du hjerte- og lungeredning

Brattebø forteller at man har store utfordringer også innad i helsetjenesten med å ha oversikt over oppdaterte helseopplysninger om deg.

– Hvis vi løser utfordringen med informasjonsflyten på tvers av helsetjenesten, vil vi kanskje i fremtiden få en god løsning som også kan tenkes å være tilgjengelig på mobiltelefonen. Men det er nok bare en liten drøm ennå.

Bedre løsning på trappene?

En løsning helsevesenet håper kan redde liv, er kjernejournalen. Den elektroniske løsningen som nå prøves ut i deler av landet, samler inn data fra fastleger og sykehus og gjør disse opplysningene tilgjengelig både for deg og for helsepersonell.

– Helsetjenesten kan ikke blindt stole på det som ligger inne på en mobiltelefon. Vi anbefaler at alle, etter hvert som de får en kjernejournal, sikrer at kritiske opplysninger om deres helsetilstand er registrert der, sier avdelingsdirektør Jon Ørstavik ved Oslo legevakt.

Her kan du sjekke hvilke kommuner som allerede har innført kjernejournal. Du kan rådføre deg med din fastlege om hva slags helseopplysninger du bør legge inn.

Slik håndteres blodtype- og donor-spørsmål

Dette sier avdelingsoverlege Guttorm Brattebø om hvordan helsepersonell jobber med tanke på den mest kritiske informasjonen:

Blodtype:

– I de situasjonene man ikke har tid til å fastslå blodtypen, får pasienten likevel blod som kan gis til alle. Blodtypen 0 rhesus minus er kriseblod som alle kan få, og som kan brukes mens man bestemmer riktig blodtype. 0 rhesus minus er et dyrebart blod som man helst vil holde på til de aller mest akutte situasjoner.

Donor:

– Donorinformasjon og donorkort har sin funksjon, men det gjør ikke at vi har frikort til å ta organer. De pårørende har fortsatt en ankerett. Selv om pårørende i utgangspunktet er positive, er det fortsatt et vanskelig valg. Det hjelper i samtalen at en avdød person hadde informasjon som viste at han var villig til å donere organer. Så et donorkort kan ta bort beslutningsvegringen og redusere sannsynligheten for at pårørende sier nei.