Jeg har så mange steder som er min kirke. Det trenger ikke være en vanlig tradisjonell kirke, heller. Det sier fargekjenner og konssulent Tove Steinbo.
Jeg husker godt da min bestefar - som var pinsevenn - tok fram gitaren sin og sang for meg. Det ble en kirke for meg den gang. Og da han ble gammel og skulle dø, tok jeg fram gitaren og sang og spilte for ham.
Jeg oppsøker alltid kirkebygg når jeg er ute og reiser, - og helst skal det være en gammel steinkirke som har tatt til seg energi og visdom gjennom tidene. Det må også være glassmalerier i alle regnbuens farger.
Rødt står for mot og djervskap, og vi veet at Jesus var modig. Orange står for livsglede, - det ser jeg hos baptistmenighetene i New Orleans. Gult står for lærdom.
Grønt er den altomfattende kjærligheten, og blått står for klokskap og kommunikasjon. Indigo er intuisjon og indre viten. Fiolett betyr inderlighet og guddommelighet. Jeg ville ha med alle disse fargene i min kirke, sier Tove Steinbo.
Det er også viktig å vite hva man skulle snakke om der, sier hun. - Det måtte være om kjærligheten. For det er godt å vite at man er verdsatt. I dag går for mye på synd, mens jeg tror at kjærligheten er det viktigste.
Men min katedral er egentlig naturen. Gud er i naturen, - i fjellene i blomstene, i soloppgangen, i fuglesangen og i hver en liten bekk.
Når jeg går i naturen - i dette "altet", så fornemmer jeg at kjærligheten og visdommen snakker til meg. Jeg tror at vi har alt inni oss og at dette også fins omkring oss i naturen. Det må bli en vekselvirkning.
Jeg ville ikke ha presteskap i min kirke. Men jeg ville nok ha skriftlesning og dialog. Jeg ville ikke overbevise andre om mine standpunkter, men utveksle meninger, sier Steinbo.
Jeg ille ikke ha presteskap, fordi Bibelen kan tolkes på mange måter. Selv ikke disiplene skjønte alt Jesus sa, og på vegen er noe blitt borte.
Jeg tror ikke at prestenes sannhet nødvendigvis blir min. Defor trenger jeg ikke noen prest. Vi sitter for stive og stille i våre kirker. Jeg vil ha en kirke som uttrykker glede og positivitet.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.