Jeg er så heldig at jeg vår være med på å dele ut nattverden i kirken. Og når jeg møter blikkene til dem som kommer, så ser jeg at dette er næring for dem. Det sier klokker Solveig Birkeland i Nidarosdomen.
Det er noe som styrker dem i hverdagen, og det er en sterk opplevelse å få være med på dette, sier hun. Jeg går fra menneske til menneske og sier "Dette er Jesu legeme - dette er Jesu blod".
Heldigvis kommer alle slags mennesker til nattverd. De er ikke like kledd, - noen er mer pyntet enn andre. Noen er unge, andre er gamle. De har forskjellige yrker, - noen mangler kanskje status. Men her er alle "like".
Stemningen under nattverden er myldrende. Noen vandrer, og noen sitter. Noen står, noen går, og noen kneler. Det er en ro og stillhet over folk, da, sier Birkeland.
Folk tenker kanskje på det de har å be om tilgivelse for. Noen går til nattverd for å finne fellesskap.
Noen ganger er det felleskalk, andre ganger særkalk. Når det er felleskalk, dypper nattverdgjestene brødet i vinen, mens særkalk er små begre til hver nattverdsgjest.
For noen er det kanskje første gang de går til nattverd. I en stor kirke som Domkirken blir vi mer anonyme enn i en liten lokalmenighet. Nattverd er for alle, - ikke bare for de få innvidde i en engere krets. Nattverd er en niste på vegen som alle burde unne seg å bruke, sier Solveig Birkeland.