Se hvilken akevitt som gikk til topps her:
I de fleste land lager man brennevin av den frukten eller planten man tilsynelatende har nok av. I Norge har vi poteten, og av den lager vi akevitt.
På Vinmonopolet finner vi rundt 60 typer akevitt; derav 28 norske. Og det er rundt jul den har sin storhetstid. Da ofte sammen med fet mat, for å lette fordøyelsen, eller bare for fornøyelsen eller smakens skyld.
Men uansett om akevitten er bra for fordøyelsen, er det nok fornøyelsen som sørger for de store salgstallene.
Vinmonopolets ”bestselgere” blant akevittene selger hver gjerne fra 140 000 og opp mot 200 000 liter pr. år. Fjorårets salgsvinner var juleakevitten med tett innpå 184 000 solgte liter.
Smaken
Potetsprit, sukker, gjær og krydder er det som gir akevitten den karakteristiske smaken. Blant krydderne er spesielt karve sentralt, og i følge Hallvor Heuch, destillatør hos Arcus og akevittkjenner, er det nettopp karven som er bra for fordøyelsen, da den hindrer gassdannelse i tarmen.
Norsk akevitt er lagret på fat til den er moden for flaske. Noen lagres over et tidsrom lenger enn både dyre whiskyer og en XO-cognac. Lagringskrav til en XO-cognac er 6 år, mens det finnes akevitter som er lagret både ti og femten år.
Lagringssted og lagringsmåte temperatur og avdamping, - eller ”englenes andel” som den gjerne kalles, avgjør den endelige smaken.
Spanske sherryfat
Norske akevitter blandes, destilleres og lagres på spanske sherryfat før de tappes på flaske, mens svenske og danske akevitter tradisjonelt ikke gjennomgår noen lagringsprosess.
Den norske tradisjonen tilsier at lagring er det som gir smaken, - en smak som er knyttet til lagringstid, lagringsmåte og ikke minst fatet akevitten har ligget på.
Sherryfatene er av ulik alder og det er fatets ”restsmak” av sherry som gir akevitten den smaken den tilslutt får.
Ifølge Heuch vil to helt like akevittblandinger som lagres på hvert sitt fat komme ut med ulik smak. Han sammenligner et sherryfat med en tepose der første gangs bruk til akevitt gjerne gir en mørk og smaksrik akevitt, mens senere bruk byr på lysere og lettere typer.
Linie-akevitt
Utvalgte fat har i tillegg vært med norske båter over ”linja” eller ekvator. Der har de blitt utsatt for tropiske temperaturer og kontinuerlig rulling, noe som kvalifiserer til benevnelsen ”Linie-akevitt”.
En titt på etikettens bakside på en slik flaske vil fortelle deg hvilket skip akevitten har ”seilt” med.
Norsk akevitt skal drikkes romtemperert hevder ekspertene. Kald, eller sterkt nedkjølt akevitt er en måte å skjule ”dårlig” smak på og er en måte å servere ulagret akevitt på.
