Foto Anders Leines
Hvert år koster sykefravær grunnet ryggproblemer 8 milliarder kroner. Dette er dermed den største enkeltlidelsen vi har.
I 2002 kom det nasjonale retningslinjer for hvordan man skal behandle rygglidelser. Retningslinjene sier at pasienter skal tilbake i jobb så raskt som mulig.
Rundt 1 million nordmenn har til enhver tid vondt i ryggen.
Begrunnelsen er at de da blir fortere friske.
Undersøkelser viser også at om man er sykemeldt fra jobben i mer en to måneder er sjansene for å komme tilbake i jobb halvert.
Retningslinjene ble utgitt av Nasjonalt ryggnettverk og Sosial- og helsedirektoratet.
Veiledende retningslinjer
Disse retningslinjene skal oppfattes som sterkt veiledende og være uttrykk for god praksis hos ryggbehandlere. Men med retningslinjene til tross; tallet på sykemeldingsdager for rygg er ikk gått nevneverdig ned.
Det har vært en nedgang totalt i sykefraværet etter at det kom nye sykemeldingsregler i juli 2004. Men nedgangen for rygg er ikke gått ned mer enn for andre diagnoser.
Sammensatte årsaker til sykemeldingene
Jan Emil Kristoffersen er leder av Alment praktiserende lægers forening. Han sier at årsakene til sykemeldingene er sammensatte.
Jan Emil Kristoffersen er leder for 4000 allmennpraktikere. Han sier at årsakene til sykemeldingene er sammensatte.
— Ofte henger de sammen med hvordan pasientene har det på jobben, eller med vedkommendes familiesituasjon. En del pasienter er også eldre mennesker som er slitne og trenger en pause. Det betyr at leger i stor grad tar andre hensyn enn de som er ansett som riktige for at ryggpasienter skal bli fortere friske, sier han.
Han tror ikke på retningslinjer fra helsemyndigheten hvis man skal få legene til å sykemelde mindre.
— Det må legges bedre til rette på arbeidsplassene, sier han.
Han er ikke villig til å innrømme at legene må ta ansvaret for at de fortsetter å sykemelde ryggpasienter.
Leser ikke retningslinjer
En undersøkelse fra Legeforeningens forskningsavdeling laget i år, viser at 4 av 5 leger ikke bruker nasjonale retningslinjer for rygg i sin praksis.
Undersøkelsen viser også at bare 31 prosent av legene hadde lest retningslinjene.
Kristoffersen mener ikke at dette har noen betydning for hvordan leger behandler ryggpasienter.
— De fleste leger kjenner godt til hva som er riktig ryggbehandling, hevder han.