NRK Meny
Normal

Nå faller antibiotikaenes siste skanse

Blir du infisert av disse bakteriene kan isolasjon i månedsvis være eneste løsningen. Flere og flere nordmenn rammes av infeksjoner som ikke kan behandles med medisin.

E. Coli

E. Coli er en av bakteriene som har klart å utvikle motstandsdyktighet mot også de sterkeste typene antibiotika. Foreløpig er denne typen bakterier sjelden i Norge.

Foto: Janice Haney Carr / Centers for Disease Control and Prevention

– Hvert år dør 25.000 europeere av infeksjoner som skyldes multiresistente mikrober.

Ulf Dahle, avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt er bekymret. Bekymringen skyldes at flere og flere bakterier blir motstandsdyktige også mot de nyeste og kraftigste formene for antibiotika, da såkalte karbapenemene.

Tidligere var dette den siste skansen mot farlige infeksjoner, men snart kan legene stå uten et godt forsvar i krigen mot bakterier.

– Dette har til nå vært siste utvei for sykehusene, når andre typer antibiotika ikke kan brukes. Nå står også disse for fall, sier Dahle til NRK.no.

Isolasjon og kirurgi er siste utvei

Ulf Dahle

Ulf Dahle, avdelingsdirektør for næringsmiddelbårne infeksjoner ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

Foto: Nasjonalt folkehelseinstitutt

I 2006 registrerte norske leger det første tilfellet av karbapenemresistente bakterier, et tall som økte til 17 i 2011. Selv om det så langt er relativt ufarlige bakterier som har utviklet denne motstandskraften, så kan behandlingen bli meget omfattende.

– Disse pasientene må isoleres for å forhindre at bakteriene får spredd seg. Så er det bare å vente til kroppen selv klarer å ta knekken på sykdommen.

Personer med normalt sterkt immunforsvar vil stort sett klare å overvinne bakteriene, men hvis dette svekkes kan følgene bli fatale.

– Det er mulig å gå rundt med slike bakterier uten å være klar over det, men hvis du for eksempel legges inn til cellegiftbehandling på grunn av kreft svekkes immunforsvaret, og da kan situasjonen bli riktig ille.

I ytterste konsekvens kan legene bli nødt til å fjerne infisert vev kirurgisk, et langt mer drastisk inngrep enn en antibiotikakur.

Viktig med reisehygiene

Så langt har de fleste som er blitt smittet av slike bakterier kommet i kontakt med smitten i utlandet. Der er problemet med resistente bakterier større enn her hjemme, primært på grunn av dårlig regulering og feilaktig bruk av antibiotika.

Enkelte steder kan også kloakk- og vannsystemene være dårligere, slik at man lettere kommer i kontakt med bakterier. Derfor kan man bidra til å beskytte seg selv gjennom å følge de vanlige reiserådene på personlig hygiene og tilberedning av matvarer.

– Vask alltid hendene i forbindelse med mat og toalettbesøk, og ikke spis frukt uten skall som kan fjernes. Varm mat må stekes eller kokes godt, mens farsemat bør gjennomstekes. Kjøp ferdigprodusert vann, eller kok alt annet vann før bruk, råder Dahle.

Går mot rekordår

Ørjan Samuelsen

Ørjan Samuelsen frykter at 2012 kan bli et rekordår for resistente bakterier i Norge.

Foto: Privat

Ifølge Ørjan Samuelsen ved Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ved Universitetssykehuset Nord-Norge, er det flere land som går igjen som kilder når nordmenn registreres med karbapenemresistente bakterier.

– Det gjelder blant annet Hellas, India, Thailand, Tyrkia og Pakistan.

Samuelsen og Dahle er to av fire forfattere som står bak en fagartikkel om slike bakterier i Tidsskrift for Den norske legeforening. K-res mottar og analyserer bakteriene bakterier for Norske mikrobiologiske laboratorier, og Samuelsen kan fortelle at det ligger an til et nytt rekordår.

– Så langt i år har vi bekreftet 15 nye tilfeller, mot 17 i hele fjor.

Men selv om de fleste smittetilfellene skjer i utlandet, så har Samuelsen og kollegene også observert videre smitte her til lands.

– Det meste av slik smitte kan vi spore tilbake til reiser i utlandet, men det har også forekommet registreringer hvor vi ikke kjenner opphavet til bakterien.

– Satt 100 år tilbake

Selv om svært få dør av infeksjoner i Norge i dag, minner Dahle om at det er mindre enn hundre år siden 10 prosent av alle barn døde før de rakk å bli fem år.

– Siden den gang har økt levestandard, vaksiner og antibiotika vært blant de viktigste grunnene til at infeksjonssykdommene er under kontroll i Norge. Hvis vi mister antibiotikaene kan vi bare tenke oss hvilken belastning det blir på helsevesenet.

Hvis et økende antall smittsomme sykdommer ikke kan kureres med medisiner, er isolasjon av den infiserte gjerne eneste alternativ for å forhindre smitte.

– Og da er vi også satt nesten 100 år tilbake i tiden, til sanatorienes tid.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.