NRK Meny
Normal

Nå blir det mindre «luremat»

En rekke matvarer får nå nytt navn eller innhold.

Matvarer forbrukerrådet har meldt inn til Mattilsynet.

Forbrukerrådet meldte tidligere i høst inn tolv matvarer til Mattilsynet. Mange av produktene er eksempler på hverdagsmat som etter Forbrukerrådets syn ikke er merket i samsvar med regelverket.

Foto: Elisabet Høye/NRK

Forbrukerrådet hadde i høst kampanjen ”Vet vi hva vi spiser?”, hvor de så nærmere på hva maten i butikkhyllene gir seg ut for å være. To måneder etter kampanjen opplyser en rekke produsenter om at de nå vil endre merking eller innhold (se tabell lenger ned i saken).

– Vi er opptatt av at det som står på forsiden av matvaren med stor skrift skal samsvare med innholdet. Vi vil ikke lures. Som forbrukere skal vi vite hva vi kjøper og hva vi spiser, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

Overrasket over omfanget

Randi Flesland

Direktøren i Forbrukerrådet, Randi Flesland, forteller at det var overraskende enkelt å finne matvarer med villedende informasjon på forsiden emballasjen.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Forbrukerrådet erfarte at det var overraskende enkelt å finne matvarer som markedsførte seg på en måte som ikke er i samsvar med regelverket om merking av næringsmidler.

– Det som overrasket oss mest er at det var så mange løgnaktige forsider. Produkter har navn som gir en forventning om et innhold som faktisk ikke er til stede, sier Flesland.

Hun har en rekke eksempler: ”grove” bagetter som viser seg å være fine, vaniljesaus uten vanilje, ”hjemmelaget” syltetøy som er industrifremstilt og fiskeprodukter med lavt fiskeinnhold.

Ber Mattilsynet håndheve regelverket

I etterkant av kampanjen reagerte Forbrukerrådet på at det ikke var noen endringer å spore i butikkhyllene. På bakgrunn av dette sendte de et brev til Mattilsynet med konkrete eksempler på hverdagsprodukter som de mente ikke var merket i overensstemmelse med regelverket.

– Det er bransjen selv som er ansvarlig for at inntrykket de gir kunden gjennom forsiden på matvarens emballasje er sannferdig, men det er Mattilsynet som håndhever regelverket. Siden Mattilsynet ikke har prioritert dette har det blitt for enkelt for deler av bransjen å tøye grensene maksimalt, sier Flesland.


Annet fokus

Atle Wold

Atle Wold, seksjonsleder i mattilsynet sier de vil ha økt fokus på villedningsaspektet i matregelverket i 2013

Foto: Mattilsynet

– Som Mattilsyn har vi konsentrert oss om innholdet i maten, det vil si at alle ingredienser skal være oppgitt og at maten ikke skal inneholde noe som er helseskadelig. Vi har ikke hatt fokus på hva maten ikke inneholder. Det er synd hvis vi skal bruke ressursene på å minne bransjen om at de skal være ærlige og faktabaserte, sier Atle Wold, seksjonsleder i Mattilsynet.

Wold forteller at de har hatt tillit til at matvareindustrien og produsentene følger regelverket for merking og at de gir en korrekt beskrivelse av produktene.

– Når det viser seg at enkelte tøyer strikken og tar seg til rette, skaper det skepsis og mistillit hos forbrukerne. Bransjen er helt avhengig av tillit fra forbrukeren, sier Wold.

Åtte av tolv endrer

Vi kontaktet produsentene to uker etter at Forbrukerrådet hadde sendte brevet til Mattilsynet. Bare én av tolv sa at de hadde hørt fra Mattilsynet. Mange av produsentene har allikevel valgt å endre produktet sitt

Av de tolv produktene som Forbrukerrådet brukte som eksempler i brevet til Mattilsynet, har åtte endret navn, innhold eller merking.

  • Tines ”Mandelpudding”, som ikke inneholder mandler, endrer navn til ”Pudding med mandelsmak”.
  • ”Bjørken Marsipankake”, som ikke inneholder marsipan, heter nå ”Dessertsnitter”.
  • ”Priors Kalkunfilet”, som besto av tretti prosent høne, byttet umiddelbart ut innholdet av høne med kalkunkjøtt.

Se flere endringer i tabellen nedenfor.

Matvarer

 

Her er noen av matvarene som endrer innhold eller utseende.

12 matvarer Forbrukerrådet har meldt inn til Mattilsynet

Produkt:

Forbrukerrådets kommentar

Produsentens kommentar til NRK

United Bakeries 7-korn minibagett

Alle korntyper unntatt hvete og linfrø er under 1 %. Forbruker har grunn til å forvente at det inneholder mer korn.

United Bakeries endret navnet på produktet allerede dagen etter at rapporten fra Forbrukerrådet kom. De heter  nå "Frokostrundstykker".

Coop grove bagetter

Inneholder bare 10 % grovt mel. Forbrukere må kunne forvente at grove bagetter inneholder mer grovt mel.

Trekker produktet fra sitt sortiment.

Matmesteren grove bagetter

Inneholder bare 12 % grovmelmiks. Forbrukere må kunne forvente at grove bagetter inneholder mer grovt mel.

ICA Norge vil fjerne ”grove” fra etiketten, og jobber med ny resept.

First Price fiskeboller

"Laget etter en tradisjonsrik norsk oppskrift". Stemmer det? Forbrukerrådet er også kritiske til at fiskeinnholdet ikke er høyere enn 44 prosent i henhold til markedsføringen.

Teksten om tradisjonsrik oppskrift vil bli fjernet, slik at inntrykket av produktet ikke lenger er villedende.

Piano mandelpudding

Mandelpudding uten mandler

Endrer navn til ”Pudding med mandelsmak”

Prior kalkunfilet naturell

Kalkunfilet med høne

Nortura opplyser at de med umiddelbar virkning har fjernet høne som ingrediens i produktet.

Prior kyllingfilet naturell

Kyllingfilet med høne

Nortura opplyser at de ikke har planer om å endre dette produktet. De begrunner det med at kylling og høne er samme art, og at dette hønekjøttet ikke står tilbake for egenskapene til kylling kvalitetsmessig.

Kystens fiskegrateng

Inneholder bare 20 % fisk. Forbrukerrådet mener at forbrukere har grunn til å tro at en grateng som benevnes og markedsføres som fiskegrateng inneholder mer enn 20 % fisk

Findus opplyser at de ikke vil endre produktet, så sant det ikke kommer et vedtak. Det finnes i dag ingen grense for hvor mye fisk det må være i en fiskegrateng.

Gilde fersk leverpostei

Markedsføres som fersk, selv om den har flere måneders holdbarhet

Uendret. Nortura opplyser at de anser det slik at i og med at dette begrepet har vært brukt på leverpostei siden 1976, er dette velkjent hos forbruker. Det er en rekke ulike varianter av fersk leverpostei i det norske markedet, produsert av flere ulike leverandører. Begrepet ble opprinnelig tatt i bruk for å skille denne typen postei fra hermetisert postei.

Nora hjemmelaget syltetøy

Ikke hjemmelaget, men industrifremstilt.

Stabburet opplyser at de ikke har planer om endring av navn, men avventer tilbakemelding fra Mattilsynet.

Solis, ekte vaniljefløteis

Inneholder ikke vanilje

Diplom is opplyser at de vil endre merkingen fra ekte vaniljeis til fløteiskrem.

Bjørken Marsipankake

Inneholder ikke mandler, som er hovedingrediensen i marsipan

Endrer navn til Dessertsnitter.

Skuffet over Mattilsynet

Forbrukerrådet er skuffet over at Mattilsynet ikke følger opp merkeforskriften.

– Nå er det viktig at Mattilsynet tar grep og viser at de er opptatt av at sannheten også skal fram på forsiden av produktene, sier Flesland.

Hun oppfordrer også Mattilsynet til å lage en veiledning, slik at det er lettere for bransjen å sikre at de er innenfor regelverket når det gjelder merking av mat.

Økt tilsyn i 2013

Mattilsynet opplyser at de nå er i dialog med flere av produsentene, og at de har fått bekreftelse på at feil merking vil bli rettet umiddelbart.

– Vi kommer også til å følge opp flere produkter som er åpenbart villedende, blant annet enkelte korn og brødvarer, sier Wold.

Mattilsynet kommer til å sette mer fokus på villedningsaspektet i matvareregelverket i 2013. I tillegg vil de ha en tilsynskampanje rett over nyttår, hvor de skal gjennomsøke markedet for å se hva status er, opplyser Wold.

Industrifremstilt er ikke hjemmelaget

I et intervju med Forbrukerinspektørene 07.11.2012 sier Wold at de ikke anser det som villedende å kalle butikksyltetøy for ”hjemmelaget”.

– Det er en uheldig betegnelse, men vi anser det ikke som villedende fordi vi tror at folk flest ikke vil oppfatte at det er laget i et hjem, sier Wold til Forbrukerinspektørene.

I etterkant gir Wold oss en strengere tolkning av begrepet ”hjemmelaget”, og sier at det er avhengig av om de markedsfører seg som ”hjemmelaget”, som ”hjemmelaget type” eller med ”hjemmelaget oppskrift”.

– Bruk av betegnelser som «hjemmelaget» er villedende når produktet er industrielt fremstilt. Vi erfarer at denne type markedsføring kan bidra til å svekke tilliten mellom forbrukerne og produsentene. Det er uheldig for norsk matvareindustri, som ønsker å fremstå som troverdige, sier Wold.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.