NRK Meny
Normal

Nå blir bilene «intelligente»

Snart kan bilførere spise frokost på vei til jobben i 90 km/t uten å holde i rattet. Nå er det enighet om felles europeiske standarder for elektronikk som gjør at bilene kan «snakke» med hverandre.

"Intelligente" biler

Den nye teknologien gjør at du i visse situasjoner kan overlate kontrollen til bilen foran deg.

Foto: Cooperative Mobility Showcase

Vedtaket fra de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN og ETSI betyr at biler fra alle produsenter kan kommunisere og samarbeide med hverandre. Målrettet dataflyt skal gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet.

Ifølge EU-kommisjonen kan de første «intelligente» bilene rulle på veiene allerede i 2015.

Enkle versjoner av smart teknologi finnes allerede i noen bilmerker, men begrenset til egne kunder og egne bilmodeller.

– Snart blir slik teknologi tilgjengelig på tvers av bilmerker og landegrenser, og kanskje også transportformer. I framtida blir det en selvfølge at alle biler er tilkoblet et felles datanett, sier avdelingsdirektør Ivar Christiansen i Vegdirektoratet til NRK.no.

– Bilene skal ikke bare kommunisere seg imellom, men også med elektronisk infrastruktur langs veiene. Databaser vil kontinuerlig forsyne bilføreren med opplysninger om veinett og kjøreforhold. Hvert enkelt kjøretøy vil bidra til det felles datainnholdet, sier Christiansen.

LES OGSÅ:

Bilen foran tar kontrollen

– Det første steget blir at kjøretøyene «henger seg på» hverandre ved hjelp av utvidet adaptiv cruisekontroll. Neste steg blir at du slipper rattet og overlater kontrollen til bilen foran deg, forteller daglig leder Trond Hovland i ITS Norge.

Hans organisasjon har 59 medlemsbedrifter, etater og institutter som jobber med kommunikasjonsteknologi i transportsektoren.

– Det som nå skjer i Europa har vært planlagt i mer enn 15 år. Jeg tror man trygt kan si at vi står foran et stort gjennombrudd på transportsektoren, sier Hovland til NRK.no.

Se video: Noen av mulighetene med den nye teknologien.

En rekke muligheter åpner seg med det som på fagspråket kalles kooperative intelligente transportsystemer (C-ITS), der flere teknologier skal fungere sammen.

En intelligent bil kan for eksempel varsle føreren om en ulykke som akkurat har skjedd rundt neste sving, og bremse automatisk.

Samtidig sender ulykkesbilen automatisk melding til nødsentralene om hva som har skjedd. Denne varslingen kalles eCall , et system som allerede er vedtatt innført i Europa fra 2015.

Her er noen andre muligheter med tilkoblede biler:

  • Bilen kan «se» at en fotgjenger skal til å krysse veien foran deg, selv om vedkommende er skjult bak et parkert kjøretøy.
  • Bilen får varsel om kryssende syklister, og kan selv bremse for å unngå kollisjon.
  • Bilen sier ifra når noen er i ferd med å gjøre en forbikjøring.
  • Du får informasjon hvis utrykningskjøretøyer nærmer seg, og fra hvilken retning de kommer.
  • Bilen kan tilpasse farten hvis neste lyskryss har rødt.
  • Sjåføren blir informert om vanskelige kjøreforhold lenger fram, for eksempel glatt veibane eller tåke.
  • Trafikkskiltene «flytter inn» i bilen. Fartsgrensa på den aktuelle strekningen er alltid synlig i frontruta eller på dashbordet. Du får en alarm hvis du holder for høy fart eller for kort avstand til bilen foran deg.
  • For å redusere køer, drivstoff-forbruk og luftmotstand på motorveiene kjører bilene tett etter hverandre i kolonner (såkalt platooning). Bremsing og justering av hastighet skjer automatisk.

– Store fordeler

De siste årene har EU bidratt med 1,4 milliarder kroner til forskning på C-ITS. EU-kommisjonens visepresident Neelie Kroes sier i en kommentar at direkte kommunikasjon mellom biler og infrastruktur vil gi tryggere og mer effektiv trafikk, med store fordeler for myke trafikanter, bilister, miljøet og den europeiske økonomien.

Køer og forsinkelser i europeisk biltrafikk fører til unødvendig forbruk av 1,9 milliarder liter drivstoff hvert år. Det tilsvarer seks prosent av det årlige forbruket.

Bilkøene koster samfunnet 415 milliarder kroner årlig, mens 1,4 millioner trafikkulykker koster det firedobbelte. Europeiske myndigheter håper at den nye teknologien kan redusere disse kostnadene betydelig ved å gjøre trafikken tryggere og mer fleksibel.

Eliminerer menneskelige feil

Ivar Christiansen, Vegdirektoratet

Vegdirektoratets rolle blir å sørge for pålitelig og god datafangst og dataflyt, sier avdelingsdirektør Ivar Christiansen i Vegdirektoratet.

Foto: Hilde Nilsson Ridola / NRK

Ivar Christiansen i Vegdirektoratet forteller at fabrikantene etter hvert vil bli bundet av de nye standardene, som blant annet omfatter felles tekniske krav til frekvenser og datastyring.

– Nå er grunnlaget lagt for å få systemene til å fungere. Det tok sin tid, men etter at industri og myndigheter innledet et godt samarbeid har prosessen skutt fart. Gevinsten kan bli mer miljøriktig, forutsigbar og trygg transport, sier Ivar Christiansen i Vegdirektoratet.

– Men kan det også bety enda mer biltrafikk?

– Det vet vi ikke, men noen mener det. Hensikten er uansett å bidra til en mest mulig trygg og effektiv avvikling av trafikken, sier Christiansen.

En av de store utfordringene er at elektronikken ikke må distrahere bilføreren:

– Hensikten er at sjåføren skal være mindre opptatt av å skaffe informasjon selv. I framtida vil bilene i større grad «se» trafikkbildet rundt deg, og gjøre mye av bremsearbeidet uavhengig av sjåføren, forteller Christiansen.

Teknologien skal med andre ord eliminere mange av de menneskelige feilene som fører til ulykker.

– Vegdirektoratets rolle blir å sørge for pålitelig og god fangst og flyt av data. Fundamentet blir mobiltjenester basert på 4G- og 5G-teknologi. Da blir behovet mindre for helt ny og kostbar elektronisk infrastruktur langs veiene, sier han.

Arbeidet er allerede i gang med neste versjon standarder for de mest avanserte funksjonene, slik at systemer i forskjellige land kan få fullt utbytte av mulighetene med C-ITS.

EU samarbeider også med Japan og USA for å bli enige om globale standarder som skal gjelde overalt.

Nettskyen blir transparent

– I dag er det slik at Volvo'er kan «snakke» sammen i Volvo-skyen, mens BMW kommuniserer i BMW-skyen. Nå krever myndighetene at nettskyen blir transparent slik at alle bilmerker kan kommunisere med hverandre. Dette åpner store muligheter for norsk industri, mener Trond Hovland i ITS Norge.

– Intelligente sensorer langs veiene er for eksempel et område der norske bedrifter allerede ligger i front. Det viktige nå blir at videre utvikling skjer innenfor de nye europeiske standardene, sier han.

Hva med personvernet?

Atle Årnes

Fagdirektør Atle Årnes forteller at Datatilsynet vil følge utviklingen nøye.

Datatilsynet forutsetter at den nye teknologien tar tilstrekkelig hensyn til personvernet, slik også det europeiske ITS-direktivet presiserer.

– Vi og våre europeiske kolleger kommer til å følge med på om dette skjer i praksis, sier fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet til NRK.no.

ITS-direktivet understreker at du ikke skal bli overvåket når du sitter bak rattet, og at det ikke lagres «unødvendige» data om deg.

– Bilen sender ut data som viser hastigheten, men behøver da ikke å fortelle hvem som kjører. Hvis teknologien blir brukt til identifisering, kreves det hjemmel i loven, sier Årnes.

Hittil har intelligent transportteknologi vært basert på samtykke og frivillighet. Du kan velge om du vil bruke systemene eller ikke.

– Om myndighetene pålegger alle biler å ha slik teknologi, må løsningene ivareta personvernet, sier Årnes.

– Er det bilføreren eller teknologien som har ansvaret hvis det skjer en trafikkulykke? Skal politi og forsikringsselskap kunne tømme bilen for historisk informasjon for å fastslå hva som skjedde? Slike spørsmål må også avklares før den nye teknologien tas i bruk, sier han.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.