NRK Meny
Normal

Ny forskning: Melkedrikking kan føre til tidligere død

En ny svensk studie som er offentliggjort i dag, viser at kvinner og menn som drikker mye melk ikke får økt beskyttelse mot hofte/beinbrudd. Derimot viser undersøkelsen at de kan dø tidligere.

Gammel kvinne med melkeglass

Svenske forskere har funnet en sammenheng mellom melkedrikking og økt risiko for tidlig død. Melkeprodukter uten laktose har ikke denne negative effekten.

Foto: Joerg Beuge/Szakaly/Colourbox

Studien fra Uppsala-universitetet omfatter nær 110 000 middelaldrende og eldre kvinner og menn i Uppsala, Västmanlands og Örebro län i Sverige, og er publisert i det velrenommerte legetidsskriftet British Medical Journal.

Funnene i undersøkelsen støtter ikke den hyppig framsatte påstanden om at melk styrker skjelettet. Snarere er det tvert om. Uppsala-forskerne fant at det er en sammenheng mellom melkeinntaket og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer.

Forskerne fulgte 61 000 kvinner og 45 000 menn som på 1980- og 1990-tallet fylte ut et spørreskjema om kost og livsstil. De svarte blant annet på hvor ofte og hvor mye de inntok av 96 ulike matvarer, deriblant melk.

Karl Michaëlsson

Professor Karl Michaëlsson ved Uppsala Universität sier at stort melkeinntak øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer.

Foto: Uppsala Universität/UCR

Personene som var middelaldrende eller eldre da de svarte, ble senere fulgt opp for å se om det var noen kobling mellom beinbrudd og dødelighet avhengig av hvor mye melk de drakk.

Etter drøyt 20 år var en firedel av kvinnene døde, og 17 000 hadde hatt beinbrudd. Blant mennene som ble fulgt opp over 11 år, hadde 10 000 dødd og 5000 hadde hatt beinbrudd. Disse tallene ble deretter koblet til melkekonsumet.

Melkedrikking innebærer risiko

– Det vi fant, var at et høyt inntak av melk ga høyere risiko, sier professor Karl Michaëlsson, som ledet forskergruppen bak undersøkelsen ved Uppsala kliniska forskningssentrum, til SVT.

– Kvinnene døde tidligere og hadde en forhøyet risiko for beinbrudd om de drakk større mengder melk. Melkedrikkende menn hadde også en forhøyet dødsrisiko, men hos dem så vi ikke noen forhøyet risiko for beinbrudd, sier han.

For hvert glass melk som en kvinne drakk daglig, økte hennes dødelighetsrisiko med 15 prosent. For en mann økte risikoen med 3 prosent.

Det var 60 prosent vanligere at en kvinne som drakk tre glass melk eller mer daglig, ble rammet av lårhalsbrudd enn en kvinne som drakk mindre enn ett glass per dag.

Professoren tror at forskjellen mellom funnene for kvinner og menn beror på at kvinnene ble spurt mer i detalj om hva de spiste og drakk, og at spørsmålene ble gjentatt.

Tror melkesukker er skurken

Den vanligste dødsårsaken for menneskene i studien var hjerte- og karsykdommer, og forskerne tror at det er i laktosen som mekanismen som øker dødeligheten ligger. Dette støttes av at meieriprodukter med mindre laktoseinnhold (ost og surmelk) hadde ikke samme negative virkning.

Laktose finnes i all kumelk og består av sukkerartene galaktose og glukose. Galaktose blir også brukt som kunstig søtningsstoff og har vært satt i sammenheng med eggstokkreft. Galaktose finnes også i små mengder i frukt og grønnsaker, men det er melka som er den overlegent største kilden.

Forsøk i Uppsala på både dyr og mennesker har vist at et høyt daglig inntak av galaktose gjennom melkedrikking er koblet til mer oksidativt stress og betennelser.

Til Sveriges Television sier Michaëlsson at han selv ikke lenger drikker melk, men han mener at det er for tidlig å fraråde folk å drikke melk.

– Vi vil ikke at folk skal få panikk, og man skal ha mer enn en undersøkelse som grunnlag før man gir kostholdsråd, sier Karl Michaëlsson, som nå skal i gang med videre forskning for å se om det kan være en enda tydeligere sammenheng mellom for tidlig død og melkedrikking.

Anbefaler måtehold

Haakon Meyer er overlege ved Folkehelseinstituttet, og har selv gjennomført studier på konsekvensene av å drikke melk. Han er overrasket over resultatene fra Sverige.

– Det er jo uventede funn. Men de tar jo en del forbehold i studien, så vi må ikke hoppe ukritisk på dette.

Overlege Haakon E. Meyer

Overlege Haakon Meyer ved Folkehelseinstituttet anbefaler folk å drikke melk med måte.

Foto: FOTO: PRIVAT

– Bør folk drikke mindre melk?

– Det spørs jo hvor mye melk de drikker. Vi må overhodet ikke si at folk ikke må drikke melk. Men de norske anbefalingene er jo ikke å drikke mest mulig melk.

Meierileverandøren TINE håper ikke resultatene gjør at folk blir redde for å drikke melk.

– Vi er overrasket over funnene og forstår at folk kan bli bekymret, men her er det viktig å se dette i sammenheng med annen forskning. Det forskes mye på melk og, som forskerne selv sier, det er ikke grunnlag for å konkludere og gi anbefalinger på bakgrunn av denne studien, sier Kirsti Wettre Brønner, leder for ernæring i TINE.

Meyer i Folkehelseinstituttet anbefaler folk å bruke sunn fornuft og høre på gode, gamle råd om variasjon og måtehold.

– Folk må gjerne variere hvilke melkeprodukter de velger. Spis og drikk variert er generelt et godt råd. Med måte er det meste bra nok.

Les hele forskningsrapporten her.

LES OGSÅ:

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.