Det er for mye musikk i samfunnet. Det gjelder også i kirken. Det sier Inge Auberg som skriver både tekster og melodier. Derfor lurer han på om han selv har bidratt med ting han ikke burde. Han har vært i tenkeboksen.
Leker med ord og toner
Han er kommet til at han leker med ord og toner. Han bare må gjøre det, fordi han er en ”skaper”. Det er et uttrykk for Guds nærvær. Nå har han gitt ut en CD, og det er både nytt og gammelt her, sier han.
Vi trenger både de gamle levende sangene og de nye uttrykksformene med enkle vers som blir repetert i menighetene våre. Jeg har et godt forhold til de gamle salmene. I møte med Gud fins det mange måter å tilbe og lovsynge ham på.
Dyp lengsel
”Det begynner med deg, Gud” er tittelen på den nye plata han har vært med på å gi ut. I flere av sangene blir Gud tiltalt med ”du”. Slik er det også med mange av sangene som blir sunget ellers i samfunnet også, at våre venner er adressen.
Men vår egentlige lengsel er rettet mot Gud, selv om vi søker også fellesskap med mennesker. Men det er nok bare Gud som kan fylle alle våre behov.
Tittelen ”Du er den eneste” er et uttrykk for at jeg har opplevd noe med Gud. Han gjør meg til sentrum for et øyeblikk. Han bryr seg om meg. Jeg lever så lenge han ånder på meg og gir meg tid. Livet er noe Gud puster inn i meg. Da opplever jeg en bølge av trygghet skylle inn over meg, sier Inge Auberg.