MR røntgenbilde
Foto: NRK- Bildene du får etter en MR scanning kan vise mange endringer i ryggen som er en følge av alder og slitasje, men som ikke har noe med smertene pasienten har i ryggen å gjøre, sier professor og leder i Formidlingsenheten for muskel og skjelettlidelser Even Lærum.
- Ofte gjør det at pasienten får en ekstra bekymring for ryggen sin, uten at han eller hun har funnet ut noe som kan være med å bedre smerten.
For mange velger MR
80% av alle nordmenn får vondt i ryggen en eller flere ganger i løpet av livet.
Les også:
Oftest går smertene over av seg selv, men likevel velger en raskt økende andel av oss å få bildediagnose gjennom en kostbar MR scanning.
Tall fra NAV viser at antall gjennomførte MR scanninger av ryggen er blitt doblet i løpet av en treårsperiode.
Bare fra NAV utbetales det over 100 millioner kroner i året til MR undersøkelser av ryggen. I tillegg bevilges det penger som går til betaling av undersøkelser via hvert enkelt helseforetak.
Krever mer
- Pasienter i dag er mer opplyst og krever raske svar. Det legens ansvar å informere pasientene om hva som er nødvendig og hva som egentlig vil hjelpe. Å sende pasienten til MR scanning som første løsning er for enkelt, sier Lærum.
Han mener det er mye som må gjøres før de sendes av gårde for å ta et bilde.
Formidlingsenheten for muskel og skjelettlidelser har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet laget nye retningslinjer for hvordan legene skal ta imot pasienter med ryggsmerter.
- Det viktigste er å ta pasienten på alvor og snakke med dem med folkelig og forståelig språk, sier Lærum.
Utelukke andre sykdommer
- Det er også viktig å undersøke for å utelukke eventuelle andre sykdommer. Hvis det er mistanke om andre sykdommer, er det helt andre undersøkelser enn MR som vil gi de første indikasjonene på dette, sier han.
Det er leger, kiropraktorer og manuellterapeuter som har lov til å henvise pasienter til MR undersøkelser.
- Det er klart at det er legene og de andre yrkesgruppene som har lov å henvise til MR, som har ansvar for at offentlige midler forvaltes på best mulig måte. I den grad det ikke gjøres må vi ta ansvar for det og gjøre det på en bedre måte, sier Gisle Roksund, leder for Norsk Forening for Allmennmedisin.
