Når det banker på døra i Trondheimsområdet en sen ettermiddag, kan det godt være to unge menn i dress og slips som venter på å få slippe inn. Den ene av dem har Folkestad til etternavn - med "Eldste" som fornavn, og de kommer fra "Jesu Kristi Kirke". Tidligere var navnet lenger og endte med " - av de siste dagers hellige". De er nok like kjent under navnet mormonere.
Mormonerne misjonerer for sin tro, og de går ut blant folk, to og to, slik Jesus sa hans disipler skulle gjøre det. Her forteller vi om oss selv, om "kirken" vår og hva vi tror på.
Men det er ikke alle som får besøk, som er like positive. Noen sier de har hatt "banking på døra" før og ønsker ikke nye besøk. Det respekterer vi og sier høflig takk for oss og går videre.
Mormontemplet i Salt Lake City.
Vi går fint kledd fordi vi ønsker å vise respekt overfor Gud. Derfor har vi både dress og slips, sier de.
De unge mennene er ikke selv så glade i å stase seg opp og liker det ikke. Men i tjenesten blir de vant til det, og da er det greit. Det at mange avviser dem og ikke vil slippe dem inn, gjør at de av og til vegrer seg litt for "misjonsrunden". For det er ikke morsomt å banke på i time etter time og ikke få komme folk inn på livet med det vi har lyst til å fortelle, sier de.
En gang slapp en hundeeier hunden sin løs på dem. Da måtte de bare løpe sin veg så fort de kunne. Når vi ikke eer ønsket velkommen, noterer vi oss det, slik at vi ikke går tilbake til de samme en annen gang.
Det er mange dører i Trondheim, og det hender at noen ønsker dem velkommen inn. Det kan være interesant, sier noen, og da opplever misjonærene det som ete mirakel og går lettet videre.