Halvparten av alle mødre med psykisk syke barn blir selv syke. Det viser ny forskning utført av psykolog Tormod Rimehaug ved NTNU.
– Når jeg møter foreldrene til barn som har det vanskelig får de selv skyldfølelse, oftere enn de har grunn til. De tror at det er deres feil, sier forsker og psykolog Tormod Rimehaug til NRK.
Psykologen forklarer at det tidligere er forsket lite i Norge på foreldre til barn med psykiske lidelser. På bakgrunn av dette har han kartlagt hvor bekymret foreldrene bli når barna sliter psykisk. Les om forskingsrapporten på nettsidene til Sørlandet sykehus.
I forskingen hans kommer det fram at halvparten av mødrene blir så bekymret at de selv får symptomer på angst og depresjon. Men svært få fedre blir syke.
Opptil hvert femte norske barn får psykiske problemer i løpet av barndommen, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Torbjørn Rimehaug hjelper noen få av disse i sitt daglige virke. Han møter ofte mødre som bekymrer seg syke.
Fedre mer pragmatiske
Rimehaug forteller at han ble overrasket av hvor forskjellig mødre og fedre reagerer på det å ha psykisk syke barn.
– Mødrene blir kanskje mer følelsesmessig påvirket og involvert av ungene sine vanskeligheter. Fedrene tenderer litt mer til å være mer pragmatiske. En kan lure på om det har med kjønnsroller å gjøre, eller om det har med forskjellen på farsrollen og morsrollen, sier Rimehaug.
Randi Talseth er generalsekretær i foreningen Voksne for Barn, som arbeider for barns oppvekstvilkår og psykiske helse. Hun er overrasket over at mødre og fedre reagerer såpass forskjellig på det å ha et psykisk sykt barn.
– Situasjonen har jo endret seg mye de siste årene siden fedre er mye mer involvert enn før. Tidligere ble mødre sittende med mye større ansvar for barn med problemer enn fedrene. Derfor er det overraskende at det ikke foreldrene reagerer mer likt, sier Talseth til NRK.no.
– Bra at noen er handlingsrettet
Talseth mener likevel det er bra at ikke begge foreldrene blir for påvirket av barnas sykdomssituasjon, og at fedrene klarer å holde hodet kaldt.
– For en som er syk selv er det godt at noen er konkrete, realistiske og handlingsrettet. Barnene trenger emosjonell støtte, men det er også bra at noen tar seg av den andre delen av det.
Hun sier at det kan være uheldig for barnet at foreldrene føler for mye skyld sine barns vanskelige situasjon.
– Barna trenger ingen som klandrer seg selv og synker for mye ned i sin egen rolle. Det er viktig at foreldre erkjenner barnas behov, men ogs at man ser optimistisk på det og tenker at dette er noe man kan løse.
Torbjørn Rimehaug understreker også i forskningen sin at profesjonell hjelp hjelper. Plagene til mødrene halveres etter familiebehandling i barne- og ungdomspsykiatrien.