Hopp til innhold

Minst 20.000 får denne «ufarlige» hudkrefttypen hvert år

Den kan bli svært plagsom om du ikke kommer deg tidlig til lege. Personer med lys og nordisk hud er ekstra utsatt.

Basalcellekreft

Basalcellekreft kan gi sår som ikke gror, og utslett med skorper.

Foto: Kreftlex/Oncolex

– Dette er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men den kan være plagsom og kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidlig til lege, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk, men ifølge Kreftforeningen er det minst 20.000 nye tilfeller årlig.

Turid Thune

Turid Thune er overlege ved hudavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff / Den Norske Legeforening

– Dette tallet er i hvert fall ikke for lavt. Siden det er stor risiko for å utvikle basalcellekreft når en blir eldre, er det ventet at tallet vil stige, ettersom tallet på eldre øker, sier overlege Turid Thune.

Også Olaf H. Antonsen, overlege og spesialist i hudsykdommer ved Aleris, tror langt flere rammes av denne kreftformen.

– Dette anslaget er ti år gammelt. Befolkningen har økt og blir stadig eldre, så det reelle tallet for Norge er nok mer omkring 30.000, tror han.

Basalcellekreft

Jo eldre du blir, jo større er sjansen for å få basalcellekreft.

Foto: Kreftlex/Oncolex

– Kan gi dype sår

Symptomer på basalcellekreft er blant annet sår som ikke gror, misfargede knuter og eksemlignende utslett med skorper. Hudlege Thune forteller at kreftformen har liten tendens til å spre seg, og at det stort sett er ufarlig:

– I enkelte tilfeller blir det store, dype sår i huden. I ansiktet, spesielt rundt nesa, kan det være vanskelig å få kreftcellene helt bort ved kirurgi, og det kan bli store plastiske operasjoner. Det finnes også mer aggressive typer basalcellekreft som kan spre seg, men dette er sjelden, sier hun.

Det finnes mange måter å behandle basalcellekreft på, alt etter hvor stor forandringen er og hvor på kroppen den sitter.

– De letteste tilfellene kan fryses bort, i tillegg finnes det ulike kremer til lokalbehandling. Andre må behandles med kremer, kombinert med belysning av en spesiell lampe, såkalt fotodynamisk terapi. Kirurgi er også et alternativ, sier Antonsen.

– Dersom kreftforandringen er spesielt stor eller er vanskelig tilgjengelig for kirurgi, går det også an å bruke strålebehandling, supplerer Thune.

Lys hud er mest utsatt

– Ja, basalcellekreft er arvelig, hudtype betyr nok mer. De som har lys og nordisk hud er ekstra utsatt, sier Thune.

Anne Lise Ryel

Anne Lise Ryel er generalsekretær i Kreftforeningen.

Foto: Agnete Brun

Og jo eldre du blir, desto større er risikoen for å få denne krefttypen. Hvor mye du har vært ute i sola har dessuten betydning:

– Det er spesielt vanlig å få basalcellekreft i ansiktet og på områder der man har vært eksponert for mye sollys, sier Thune.

Ryel i Kreftforeningen forteller at rundt 90 prosent av all hudkreft har sammenheng med UV-stråling, som vi får fra sol og solarium.

– Ved å være forsiktig i sola og ikke bruke solarium, minsker du risikoen for både føflekkreft og det som kalles ikke-melanom hudkreft; basalcellekreft og plateepitelkreft. Hvis andre i familien har hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig, avslutter Ryel.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)