Millioner av støttekroner står ubrukt på konto i norske kommuner

– I disse dager hører man ofte om mangel på sykehjemsplasser i kommuner med dårlig økonomi. Om du brekker lårhalsen kan veien være kort fra sykehuset til et langt opphold på sykehjemmet.

Mange tror også dette er eneste mulighet.

Sannheten er imidlertid, om du er relativt sprek før ulykken, at det ikke nødvendigvis er noen grunn til at du ikke skal kunne trene deg opp og bo hjemme i mange år til, i et tilrettelagt hjem.

– 142 millioner i 2013

Samtidig hoper millionene seg opp. Penger som er myntet på å gjøre det enklere for eldre og funksjonshemmede mennesker å bo hjemme lengre.

Pengene står imidlertid ubrukt fordi mange kommuner ikke bruker av midlene.

Ordningen «Tilskudd til tilpasning» ble innført i 2012 som en erstatning for en fradragsrett for store sykdomsutgifter, som forsvant fra selvangivelsen.

– Etter 2013 var det en pott på 142 millioner som stod ubrukt. I år er denne potten økt til 199 millioner kroner, sier Tale Jordbakke, kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet, til NRK.

– Så vidt jeg har klart å få oversikt over, er det kun 24 millioner som er brukt så langt i år.

• Les også: – Tør ikke jobbe på sykehjem

Dette dreier seg om midler som er tilgjengelig via Husbanken, som fordeles på hver enkelt kommune for hvert år, til bruk på eldre og andre med funksjonsnedsettelser.

– Bytte ut badekaret

– Hvem kan søke på disse midlene?

– Det er kommunene som søker på vegne av enkeltpersoner, sier Jordbakke.

NRK har fått bekrefta fra Husbanken at pengene hvert år fordeles ut på hver kommune.

– Pengene kan brukes til forskjellige ting, som for eksempel fjerning av terskler, bytte ut badekar, montere rampe ved døren, i tillegg til større ombygging av boliger som må til for å fortsette å bo hjemme og ikke så raskt må inn på institusjon, fortsetter Jordbakke.

– Med en kommuneøkonomi som stadig er under press er det kanskje underlig at det ikke brukes mer av disse midlene?

– Jeg er helt enig. Vi hører jo om pressede kommuner og mangel på sykehjemsplasser. Og det er ikke tvil om at tilpasning av boliger vil kunne påvirke den kommunale økonomien positivt.

– Et neglisjert område

Jordbakke har ikke noe godt svar på hvorfor ikke kommunene bruker disse midlene, annet enn at det er mangel på informasjon.

– Denne ordningen er for lite kjent. Ser vi til Sverige har de kommet mye lenger enn det vi har. Der brukte man i 2012 en milliard kroner på å tilrettelegge boliger for eldre.

• Les også: Pensjonistforbundet skeptisk til regjeringens tiltak - Klipp - NRK.no

Pensjonistforbundet mener boligpolitikk for eldre er et neglisjert område, og at det ligger et ansvar både på kommunene og den enkelte innbygger.

– Alle har et ansvar for å tilrettelegge den boligen de bor i og tenke på hvor man skal bo når man blir gammel.

– Kapasitetsproblemer

Helge Eide, direktør for interessepolitikk i Kommunenes Sentralforbund, tror det er flere grunner til at kommunene ikke bruker disse midlene.

– En grunn er jo at det må ligge noen vurderinger til grunn om hvorfor man skal ha dette tilskuddet. Det skal være behovs- og kredittvurdering, og vurdering fra fagpersonell på at dette ikke er ordinært vedlikehold eller oppussing, slik det er begrunnet i formålet for denne tilskuddsordningen, sier Eide.

– Vi vet også at dette bør gjøres av folk i kommunene som har ansvar for å følge opp alle disse boligpolitiske ordningene; gjerne både startlån og boligrådgivning til enkeltpersoner.

– Det kan rett og slett være kapasitetsproblemer i kommunenes administrasjoner, mener han.

– Men det er jo også sånn at det i mange kommuner ikke er noe etterspørsel etter dette fra enkeltbrukere.

Vil slå sammen ordninger

– Dette høres ut som et voldsomt byråkrati. Kan man gjøre noe for at det skal bli enklere å søke?

Eide sier at det er to forskjellige tilskuddsordninger, denne kommunen sitter på midler til, og en liknende for større endringer på huset, som Husbanken har.

– Vi har blant annet tenkt på at man kan slå sammen ulike tilskuddsordninger. En ordning for såkalt tilpasning av bolig, og en for etablering av ny bolig. Og det er jo litt samme formålet.

– Til den ordningen vi snakker om nå er det ledige midler, mens det på den andre ordningen, til etablering av bolig, er mulighetene for tilskudd litt større og behovet også større. Disse kunne man slått sammen, så hvis det er mangel på etterspørsel etter én av disse ordningene og beviselig stort behov for den andre, så kan man kanskje bruke alle pengene som bevilges innenfor en og samme ramme.

– Hva vil du som er direktør i KS, gjøre for at dette skal bli mer kjent ute hos kommunen?

– Jeg vet at Husbanken gjør det de kan for å gi informasjon til kommunene om disse ordningene. Men samtidig opplever mange at det er så mye arbeid som må til for lite penger, at de ikke greier å prioritere det.

– Men vi bør sette oss ned med Husbanken og se om ikke vi kan slå sammen disse to ordningene til én ordning, slik at vi kan være sikker på at de beløpene som staten bevilger til tilskudd blir brukt fullt ut.

– 170 millioner på konto

Anette Hansen i Husbanken opplyser til NRK at det ved utgangen av mai i år stod over 170 millioner kroner på kommunale konti.

– En større andel av disse pengene kan være bundet i tilsagn som ennå ikke er utbetalt. For å skaffe oversikt over hvor mye som står til rådighet i kommunene, har Husbanken bedt om en redegjørelse for hvor mye de har til disposisjon og hvilke planer de har for å bruke dem, forteller hun til NRK.

Frist for å rapportere til Husbanken for kommunene er 30. september.

Husbanken ser ellers, til tross for de noe nedslående tallene, en økning i bruken av midlene. Sammenliknet med første halvår i 2013, har kommunene betalt ut nesten dobbelt så mye i år, totalt 24 millioner kroner.