Å bytte ut denne ble 100.000 dyrere enn beregnet

• Er du god på boligpriser? Prøv Solgt-quizen!

I fjor bestemte Øyvind Sannerhaugen og familien seg for å gå bort fra oljefyring og heller investere i en bergvarmepumpe. Tanken var at det skulle være lønnsomt både for miljøet og lommeboka.

Men det vil ta lang tid før investeringen betaler seg for familien. Bergvarmepumpen har nemlig kostet dem 100.000 kroner mer enn beregnet.

Sannerhaugen var forberedt på at prosjektet kom til å bli dyrt, og mener selv han gjorde et godt forarbeid.

– Grundige utregninger fortalte oss at utgiftene ville bli 300.000 kroner. Det skulle dekke kostnaden med å bore ned til berget, og installere en varmepumpe som hentet opp energien, sier han til NRK Solgt.

Totalt har familien endt opp med kostnader på nærmere 400.000 kroner.

• Lurer du på hvilket alternativ til oljefyr som er best? Da bør du lese her!

Fikk ikke Enova-støtte

En av grunnene til at det ble så dyrt var at de ikke fikk tilskudd fra Enova, slik de håpet på. Det statlige energispareselskapet gir inntil 25.000 kroner i tilskudd for å skifte ut oljefyren. Men for å få støtte må man dokumentere at man har renset oljetanken og levert inn både den og oljefyren.

Familien Sannerhaugen ville beholde fyren for å ha mulighet til å fyre med biodrivstoff i fremtiden, dermed kunne de ikke søke støtte.

Energirådgiver i Enova, Nijlas I.J. Eira, forklarer praksisen med at de ikke prioriterer enkelte huseiere:

– For dem som ønsker å konvertere fra fossil oljefyring til fornybar oppvarming vil biofyringsolje være et billig alternativ fordi det krever lave investeringer. Derfor blir ikke dette et prioritert støttetiltak for Enova, sier Eira, til NRK Solgt.

• Les mer om Enovas støtteordning i faktaboksen
• Les også at Enova gir 25.000 kroner i pengestøtte for utskifting av oljekjeler hos privatpersoner

Feil i takstrapport

En annen grunn til at kostnadene økte var at huset ikke stod på fjellgrunn, slik familien ble fortalt da de kjøpte huset. Det viste seg å være over 30 meter med leire mellom huset og fjellgrunnen.

Det førte til en langt mer omfattende jobb å hente opp varmen, noe som igjen fordyret prosjektet.

Øyvind Sannerhaugens oppfordring er:

– Ikke stol på at det er berggrunn under huset, med mindre du ser fjellet stikke opp.

I tillegg til alt dette ble det langt mer arbeid med å få varmen ut i huset gjennom radiatorene enn det de først trodde. Dermed økte regningen ytterligere.

Sannerhaugen, som til daglig arbeider som programvareutvikler, laget til slutt sitt eget dataprogram for å overvåke og forstå hvordan varmepumpa fungerte.

(Saken fortsetter etter bildet)

Nådde miljømålet

Selv om det kostet skjorta å skaffe seg en ny varmekilde, nådde familien målet om å bli mer miljøvennlig.

– CO2- utslippet fra oppvarmingen vår har gått fra syv og et halvt tonn i året til null, sier Sannerhaugen, og legger til:

– Etter innkjøringsproblemene har anlegget fungert greit, men vi har måttet bruke noen ekstra varmeovner når det ble kaldere enn åtte minusgrader.

• Les at luftforurensningen i Oslo vil bli betydelig verre dersom mange skifter fra oljefyring til pellets

Vil lønne seg først om 10 til 12 år

Til tross for startproblemene har Sannerhaugen regnet ut at utgiftene vil være spart inn i løpet av 10 til 12 år. Det er dobbelt så lenge som forventet. Han synes det er viktig å vise at det er mye som kan gå galt ved en slik installasjon, og at det er viktig å belage seg på ekstrakostnader.

– Hvis vi skulle valgt igjen hadde vi gått for luft- eller vannpumpe, og halvert installasjonskostnaden. Miljø og økonomi går ikke alltid hånd i hånd, forteller Sannerhaugen.

I Enovas kjøpsveileder for væske/vann-varmepumpe er det oppgitt at man bør ha et årlig energibehov på minimum 30.000 kilowatt for at et slikt system skal være egnet. Dette med tanke på investeringskostnader sett opp mot energibesparelse og levetid. Sannerhaugens energibehov har årlig ligget på rundt 68.000 kilowatt.

• Se Forbrukerinspektørenes sending om oljefyr og fornybar energi
• Les at Jens Stoltenberg fikk 50.000 kroner for å bytte ut oljefyren

Forbud mot oljefyring

Om noen år kan det bli forbudt å fyre med olje i Norge. Oljefyring gir store utslipp av klimagasser og Miljøverndepartementet ønsker derfor et forbud for å redusere CO2-utslippene.

Det betyr at nærmere 100.000 husstander i Norge kan bli nødt til å erstatte oljefyren med annen miljøvennlig oppvarming.

Solgt ser du tirsdager på NRK 1, klokken 20.15