Breane våre og isen på polane smeltar.
Ekstremvær og klimaendringar har skapt ei bølgje av interesse for miljøvern, og få er lenger usamde i at menneska sjølve kan vere skuld i det som skjer gjennom våre utslepp av klimagassar, utslepp som til ei viss grad skuldast biltrafikken.
Alternativ
At bruk av dei fossile drivstoffa bensin og diesel fører store utslepp av skadelege klimagassar er eit problem stadig fleire av oss tek inn over seg. Og at ein må få på plass alternativ er på det reine.
Fleire alternativ begynner no å bli tilgjengelege for folk som ikkje vil la bilen stå, men vil køyre med litt betre samvit.
For mange er biodiesel, hydrogen, propan og bioethanol nytt, framand og ukjent. Kva skal du velgje?
Kranglar
Miljøorganisasjonane er tilsynelatande usamde om kva du bør fylle, og sannheten er at du risikerer å sleppe ut meir CO2 enn du gjer i dag ved å gå over til alternativt, "miljøvennleg" drivstoff.
Biologisk drivstoff, hydrogen og el-bilar kan vere eit gode og vere viktig for å redde miljøet, men det kjem heilt an på korleis det vert produsert.
Fordelar og ulemper
Nedanfor har vi sett opp ei oversikt i stikkordsform som grovt viser kva som er bra, og kva som er mindre bra med dei ulike drivstofftypane. Den kan vere grei å ha i bakhovudet når du skal velgje din neste bil:
Bensin
Diesel
Elektrisk
Bioetanol E85
(Sprit destillert av organisk materiale)
Hydrogen
Propan / Liquid Petroleum Gas (LPG)
Hybrid/kombikjøretøy
CNG, Compressed Natural Gas
Biogass
(gass fra avfallanlegg, treforedling, nedbryting av organisk materiale)
Biodiesel
(Diesel fremstilt av organisk materiale som mais, raps o.l)