NRK Meny
Normal

Elektroniske julegaver er miljøbomber

Når vi kjøper elektroniske dingser, betaler vi ikke for miljøødeleggelsene og utslippene knyttet til dem, mener Framtiden i våre hender-leder Arild Hermstad.

Elektroniske julegaver

Nordmenn er storkonsumenter av elektroniske julegaver. Mange av komponentene i elektronikken er fortsatt ikke mulige å gjenbruke.

Foto: Sandy Huffaker / Afp

Arild Hermstad

Arild Hermstad er leder for Framtiden i våre hender. Han er bekymret for manglende innlevering av elektroniske artikler.

Foto: Arne Storrønningen / Framtiden i våre hender

I Dagbladet 22.12.11 skriver førsteamanuesis i visuell kultur, Nina Lager Vestberg og førsteamanuensis i filmvitenskap, Jon Raundalen en kronikk som tar for seg det norske elektronikkforbrukersamfunnet.

De mener utviklingen i er skremmende. Først og fremst er det forbrukerjournalistene som får smake kjeppen.

– Det ingen snakker om er påkjenningene som det eksponentielle forbruket av elektroniske duppeditter påfører miljøet, eller hvordan det påvirker helsa til dem som arbeider med enten produksjon eller destruksjon av de fysiske komponentene som inngår i hver eneste lille dings, skriver Vestberg og Raundalen.

– Betaler ikke miljøprisen

Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, er enig med medieforskerne.

– Når vi kjøper disse elektroniske dingsene, betaler vi ingenting for miljøødeleggelsene og utslippene knyttet til dem. Vi betaler ikke miljøprisen, sier Hermstad til NRK.no.

Mange av komponentene i dagens elektroniske hjelpemidler er fortsatt umulige å fornøye. Vestberg og Raundalen kommer med følgende informasjon rundt saken:

  • Edle metaller som gull inngår som nødvendige ingredienser i praktisk talt alle de komponentene som driver de digitale redskapene og leketøyene vi omgir oss med.
  • I tillegg kommer plast, tungmetaller, miljøgifter og ufattelige mengder finkornet sand.
  • Det skapes om lag 30 kg avfall i produksjonen av én to grams microchip.
  • Hvert døgn ruller nesten 300 000 nye mobiltelefoner, og like mange LCD-skjermer og laptoper over samlebåndene bare i Taiwan.
  • I Storbritannia fungerer fortsatt 59 % av produktene innenfor kategorien informasjons- og kommunikasjonsteknologi som havner på søppeldynga.

– Klimautslippene er et veldig stort problem her i verden. Til og med her i Norge prøver gruvebransjen å gjøre det billig, på bekostning av miljøet, sier Hermstad.

– Ikke forsvarlig

– Den omløpshastigheten vi har på elektroniske artikler i Norge i dag er ikke forsvarlig i et miljøperspektiv, sier Hermstad.

I dag kan man levere tilbake elektroniske artikler på returstasjoner, men flere mener at det skjer i for liten grad.

Bransjen er bekymret

Informasjonssjef og fagredaktør i elektronikkbransjen, Erik Andersen, er også bekymret for den manglende innleveringen.

– Folk kaster for mye småprodukter som mobiltelefoner og barbermaskiner, sier Andersen til NRK.no.

Han tror det er langt igjen til man får rundt 100 prosent retur på skadelig elektronikk. Selv om det er nettopp det som er målet.

– Det er jo dette alle jobber med. Vi jobber sammen med flere organisasjoner som er på saken. Vi får mye drahjelp fra for eksempel lokale idrettslag, sier Andersen.

Norges barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har sammen med Andersen opprettet et prosjekt kalt El:etikk. Det er et av initiativene som er tatt rundt kampen om gjenbruk av gamle mobiltelefoner.

Optimisme rundt problemet

Hverken Hermstad eller Andersen mener kampen er tapt. Aktørene, som på mange måter står på hver sin side i saken, er enige om at systemene allerede er ganske gode.

– Systemene for å samle inn brukt elektronikk blir bedre og bedre. Jeg er optimist med tanke på å få gjenbrukt disse metallene. Etter hvert som det blir dyrere å få ut metaller, må vi ta vare på disse produktene, mener Hermstad.

– Norge er på europatoppen i innlevering av elektronikk, sier Andersen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.