For snart tre år siden falt jeg for fristelsen og kjøpte en alldeles nydelig amaryllis til jul. Den potente knoppen strakk seg i været og plutselig slo den til med fire vakre blomsterhoder. Den stod der og gjorde stas på høytiden.
Men så kom januar. Den var ikke lenger så vakker. Lange, kjedelige blader, en vissen stilk og bare rester av noe som hadde vært rødt og fagert. Jeg satt den bort i en krok og tenkte den fikk visne ned og så kunne jeg ta vare på løken og kanskje få den tilbake igjen neste jul.
Den ble glemt der i kroken. Heldigvis kan løkplanter klare seg lenge på egen løk og trenger ikke tilførsel av næring. Jeg så den jo av og til når støv skulle tørkes og ting ble flyttet vekk til jul. Da havnet den ut.
Med potte og det hele stod den bak garasjen den vinteren. Det gjorde ikke tilstanden noe bedre. Da våren kom i fjor havnet den på komposten. Jeg fant ut at den var så godt som død og ikke interessant lenger.
Utpå sommeren stakk det fram noen grønne blad fra løken, som nå hadde havnet under gressklipp og rosekvister. Det var liv! Etter som bladene vokste, ble omtanken for den større og til slutt løftet jeg den forsiktig ut og satte den i en potte - igjen.
Så glemte jeg den igjen. Utpå sommeren var den fæl, men jeg kastet den ikke. Den hadde fortsatt noen lange, slappe blader og når høsten kom havnet den bakerst i vinduskarmen. Sånn har den stått hele vinteren og våren. Av og til har den fått en skvett med vann, når jeg var på de kanter.
Så – i går – ser jeg plutselig at det står noe knallrødt i vinduskarmen. Jeg har bare grønne planter inne, så det nye tiltrakk seg oppmerksomheten med en gang jeg kom inn i stua. Hva var det?
Det er snart juli og ikke jul, men jeg har altså en amaryllis i blomst!
Etter mer enn to år i dvale, uteliv, kompost, tørke og råttent gress har den våknet til liv og blomstrer som om ingen ting har skjedd. Jeg må være tilgitt for min dårlige behandling. Jeg kan ikke skjønne annet.
Har du opplevd lignende med andre planter? Fortell gjerne om dine erfaringer i kommentarfeltet under!