Norske kvinner vet mer enn menn om hva sosiale nettsamfunn kan brukes til. Men hele 28 prosent av alle nordmenn som har en profil på slike nettsteder, har liten kompetanse om hvordan tjenestene kan brukes.
Det viser en ny spørreundersøkelse som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjennomført. Undersøkelsen tar for seg hvordan nordmenn selv mener at de mestrer hverdagslige digitale oppgaver.
- LES OGSÅ:
"Alle" er fortrolige med nettbank
Nettbank er nå et begrep nesten alle nordmenn har et nært forhold til.
Hele 95 prosent av oss svarer at vi har god kompetanse i å bruke bank på nettet. Å navigere på Internett er også blitt en rutineoppgave for de aller fleste.
Godt over 70 prosent svarer at de behersker netthandel, tekstbehandling på PC og prissammenligning på nettet.
Nedlasting av programvare er litt mer komplisert: bare 63 prosent mestrer dette svært bra eller bra. Og det er her kjønnsforskjellen er aller størst. 20 prosent flere menn enn kvinner svarer at de vet godt hvordan programvare skal lastes ned.
Slik er nordmenns digitale kompetanse:
Undersøkelsen viser hvor mange prosent av oss som behersker digitale dagligtjenester. Kilde: SIFOs spørreundersøkelse
Nesten alle nordmenn har nå datamaskin med mulighet for tilgang på Internett.
Men den lille gruppa som ikke har, eller som fortsatt ikke ønsker, denne tilgangen, er i ferd med å bli helt marginalisert i det moderne informasjonssamfunnet, ifølge SIFO-undersøkelsen.
Undersøkelsen sier riktignok lite om hvem denne marginaliserte gruppa er, ettersom spørsmålene er besvart digitalt.
- LES OGSÅ:
Flere grupper står utenfor
De som ikke er på nett faller stadig mer utenfor, sier SIFO-forsker Dag Slettemeås.
Foto: SIFO– Men tidligere undersøkelser tyder på at det først og fremst er eldre mennesker, de med lav utdanning, folk utenfor arbeidslivet, noen med ulike former for handikap samt en del innvandrergrupper som ikke har tilgang til nettet.
Det sier forsker Dag Slettemeås til NRK.no. Han er en av dem som har gjennomført spørreundersøkelsen.
– Det kan hende at den teknologiske terskelen føles for høy for noen av dem som ikke er på nettet, at de ikke har råd eller kanskje de mener at de ikke har behov for digitale tjenester fordi de står utenfor det offentlige tjenestespekteret, sier SIFO-forskeren.
- LES OGSÅ:
Forskjellene øker
Slettemeås mener det ikke er tvil om at forskjellen øker mellom nettbrukerne og de som ikke er på nettet.
– De flinke digitalbrukerne blir stadig flinkere, mens de andre står på stedet hvil. Forskjellene forsterkes enda mer ved at tradisjonelle analoge tilbud forsvinner, slik som fysiske bankfilialer og kontorer med kundeservice.
– For den lille gruppa som faller utenfor er dette en alvorlig utvikling, sier Slettemeås. Han mener det blir en stadig viktigere politisk oppgave å tette det økende digitale gapet i den norske befolkningen.
- Spørreundersøkelsen ble gjennomført i mars 2011 over Internett for SIFO av TNS Gallup. Den omfatter et landsrepresentativt utvalg på 1124 personer.
