En undersøkelse fra Mattilsynet tyder på at miljøgiften bisfenol A ikke lenger finnes i
tåteflasker på det norske markedet
, men at stoffet forekommer i noen hermetikkbokser, tuber og skrulokk.
Men du kan også få i deg bisfenol A og andre uønskede kjemikalier hvis du lagrer eller varmer opp matvarer i plastbokser eller annen emballasje som kun er beregnet på engangsbruk. Og noen bokser er ikke ment å brukes til mat i det hele tatt.
Det handler om å være før var, sier Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.
Foto: Mattilsynet
– Stoffene gir ingen akutt helsefare, men de kan få en virkning fram i tid hvis du ofte lagrer varm eller syrlig mat i de aller enkleste plastboksene. Så dette handler om å være føre var, sier rådgiver Julie Tesdal Håland i Mattilsynet til NRK.no.
– Det aller meste av emballasjen som pakker inn maten du kjøper i butikken, er til engangsbruk.
– Skal du lagre middagsrester eller annen mat i plastboks, bør du bruke bokser som er beregnet på akkurat det. Ikke ta en gammel isboks, sier Håland.
Plastbokser som er laget til oppbevaring av mat er merket med et glass- og gaffelsymbol, eller med en påskrift som forteller at boksen har nettopp dette formålet. Glass og gaffel-symbolet finner du på en del bokser, skåler og esker av plastikk.
Selv om produktet kun skal brukes én gang, så må det merkes at det kan brukes til mat. Matpapir, aluminiumsfolie, plastfolie og papptallerkener er eksempler på emballasje som vanligvis bare brukes én gang, og som må merkes at det er ment for mat.
– De som produserer engangsemballasje til matvarer er ofte i dialog med matprodusenten, slik at emballasjen skal være trygg å bruke til akkurat dette formålet.
– Men det er ikke sikkert at man har testet hvordan emballasjen virker til andre formål, som for eksempel å varme opp mat i mikroen eller oppbevare mat med mye fett eller syre, forteller Håland.
Mye av engangsemballasjen bør ikke brukes til andre matvarer, mener Mattilsynet.
Foto: Illustrasjonsfoto: ScanStock
Mange kjemikalier
Ett av stoffene som kan vandre fra uegnet emballasje til mat er miljøgiften bisfenol A, som brukes i produksjonen av hard gjennomsiktig plast av typen polykarbonat.
Bisfenol A er forbudt i tåteflasker, men en viss mengde kan benyttes i andre produkter. Stoffet kan gi blant annet gi allergi og hormonforstyrrelser, og kjent for å kunne skade forplantningsevnen.
Matvarer kan også bli forurenset med ftalater når de pakkes i noen typer myk plast.
Ftalatene kalles da også for plastmyknere. De kan være hormonforstyrrende for mennesker. Også plasthansker kan smitte maten med ftalater hvis de ikke er beregnet for håndtering av mat.
– Dessuten kan en liten mengde aluminium migrere fra aluminiumsfolie hvis du bruker den til å pakke inn ekstra salte eller sure næringsmidler. Vær forsiktig med akkurat det, lyder rådet fra Julie Tesdal Håland.
Håland mener det også er lurt å være føre var med keramikk som er kjøpt i utlandet.
– Norge har strenge grenseverdier for hvor mye kadmium og bly keramikken kan gi fra seg, men det er ikke like strengt alle andre steder i verden.
– Derfor kan det være fornuftig å ikke drikke sure drikker som for eksempel appelsinjuice og til en viss grad vin fra keramikk som du ikke helt vet opphavet til, sier hun.
For plastbokser eller annen emballasje som er merket med at det er ment til oppbevaring og/eller oppvarming av mat, er kravet av produsenten skal ha testet at uønskede stoffer ikke går over til maten. De er pålagt å følge regelverket for matkontaktmaterialer.
– Vi har et ganske detaljert regelverk for plastemballasje. Reglene er ekstra strenge når det gjelder melamin-plast, på grunn av risikoen for giftstoffet formaldehyd.
– I Norge og EU kontrollerer vi spesielt grundig slike produkter fra Kina og Hong Kong, der det har vært problemer med formaldehyd. 10 prosent av alle produkter derfra blir kontrollert med stikkprøver, og det ser ut til at problemet er i ferd med å bli mindre, forteller Håland.
