Mange selvmordsforsøk blant bifile

Homofile, lesbiske og bifiles levekår er dårligere enn for resten av befolkningen, viser den største undersøkelsen av sitt slag i Norge. Mange bifile opplever å ha ekstra store utfordringer.

Homorapport

Ikke alle veiver stolt med «homoflagget». Mange homofile, lesbiske og spesielt bifile holder legningen sin skjult, ifølge en ny, stor forskningsrapport.

Foto: Colourbox/faksimile (montasje)

Norman Anderssen

Professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Bergen. Norman Anderssen, er prosjektleder for rapporten om seksuell orientering og levekår

Foto: Kim Jansson / NRK

I dag presenteres den største undersøkelsen som noensinne er gjort på homofile, lesbiske og bifiles (LHB) levekår i Norge.

Rapporten konkluderer med at de aller fleste har det ganske bra, men bildet er ikke utelukkende rosenrødt.

– Om dette skulle være tingenes tilstand om 20-30 år, kan vi si til alle unge lesbiske, homofile og bifile at det statistisk sett er absolutt størst sjanse for at det kommer til å gå like bra med dem som med heterofile personer, sier rapportens prosjektleder, Norman Anderssen, og legger til:

– Men når vi teller opp den andelen som sliter, så ser vi at det er flere i denne gruppen som har dårligere levekår på noen livsområder enn blant heterofile, sier han til NRK.no.

LES MER OM UNDERSØKELSEN HER

Mange selvmordsforsøk, spesielt blant bifile kvinner

Et av de mest urovekkende punktene i rapporten er at relativt mange homofile, lesbiske og bifile opplyser at de har forsøkt å ta sitt egen liv. Verst ser situasjonen ut til å være for bifile kvinner.

  • 10 prosent homofile menn og 11 prosent bifile menn oppgir å ha gjort et selvmordsforsøk
  • 12 prosent lesbiske kvinner og 19 prosent bifile kvinner opplyser å ha gjort et selvmordsforsøk
  • 65 prosent av bifile kvinner og 51 prosent av bifile menn sier de noen gang har hatt tanker om at de ikke ønsker å leve lenger. Tilsvarende tall for heterofile kvinner og menn ligger på mellom 30 og 40 prosent.

Det er også betydelig færre heterofile som melder om psykiske sykdommer enn blant personer med andre seksuelle orienteringer. Også her er forekomsten størst blant bifile kvinner.

Bård Nylund

Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Foto: LLH
Mari Trommald

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foto: Kay Myhre

For eksempel sier én av tre bifile kvinner at de har en form for psykisk sykdom. Til sammenlikning melder litt mer enn én av ti heterofile kvinner om det samme.

– Kaotisk del av livet mitt

Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) sier det er bra at søkelyset nå blant annet er rettet mot de bifiles levekår.

– Jeg vet at den perioden i mitt liv da jeg hadde det aller verst var da jeg kalte meg bifil. Det var den mest uoversiktlige perioden i livet mitt, da jeg var i tvil om hvem jeg var og hvor jeg skulle, det var kaotisk, sier Nylund til NRK.no.

Han sier videre at flere av dem som definerer seg som bifile, sliter med å få aksept både fra heterofile og fra det homofile og lesbiske miljøet.

– Det er nok mange som føler at de har fått en respons som «ja, du sier du er bifil? Du får komme tilbake om et par år, så får vi se». Det er i hvert fall ikke et nyttig bidrag til prosessen disse personene går gjennom.

Han håper nå at flere bifile personer vil stå frem og fortelle om legningen sin.

– Det er lite snakk om det å være bifil, og jeg synes det er synd det er så få bifile stemmer i samfunnet, sier Nylund.

Mener kompetanseheving må til

Direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet registrerer at det fortsatt er en vei å gå før homofile, lesbiske og bifiles levekår er på samme nivå som for heterofile.

– Vi ser at levekårene i disse gruppene er dårligere enn i resten av befolkningen, sier Trommald til NRK.no.

Hun sier at godt holdningsarbeid og kompetanseheving må til for å bedre situasjonen for dem som har det ekstra vanskelig.

– Jeg tror det er gjort godt arbeid på holdninger på mange områder, men vi ser at det fortsatt er mange som strever. Derfor er det viktig å drive med kompetanseheving i for eksempel helsetjenesten, NAV, barnevernet er viktig, slik at alle får den hjelpen de trenger.

LES MER OM UNDERSØKELSEN HER

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)