De fleste unge som blir funksjonshemmede her i landet, kjenner til 26 års-regelen. Den er slik at dersom du blir funksjonshemmet når du er 26 år eller yngre, så får du ski og sykkel og andre hjelpemidler på statens regning.
Men er du så uheldig å ha fylt 27 år når du blir skadet og rullestolbruker, så får du ingenting.
- Dette er dårlig samfunnsøkonomi og stenger mange ute fra fysisk aktivitet, sier rullestolbruker Per Christian Brunsvik (38), til Sånn er livet i NRK P2.
Per Christian Brunsvik mener regelen bør oppheves og erstattes med en behovsprøvd ordning for alle aldersgrupper.
Foto: PrivatHan ber staten endre reglene. Og han har støtte fra Norges Handikapforbund, som i flere år har arbeidet for at aldersbegrensningen blir fjernet.
Brunsvik er i realityserien "Ingen grenser" som blir vist på NRK1 i 2010. Men allerede nå på den tøffe turen over Nordkalotten.
Barne-regel
Det er arbeids- og inkluderingsdepartementet som har ansvar for regelen, som gir unge funksjonshemmede større rettigheter til innkjøp av tilrettelagt utstyr for fritidsformål.
- I utgangspunktet er det ikke slik at folketrygden dekker utgifter til forebygging. 26- årsregelen var i utgangspunktet ment som særordning for barn, sier statssekretær Gina Lund i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Fra 1992 gjaldt ordningen for barn under 13 år, så ble grensa hevet til 18 år i 1996 – før den i 2003 ble hevet til 26 år.
Staten legger vekt på at det er spesielt viktig at barn og unge får hjelpemidler til trening, aktivisering og stimulering for å opprettholde og styrke motorisk og kognitiv funksjonsevne.
Det kan også gis stønad til spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med leke- og sportsaktiviteter, som for eksempel spesialkjelker.
- Urettferdig
- Ordningen, slik den fungerer i dag, virker svært urettferdig, sier rullestolbruker Per Christian Brunsvik (38) til Sånn er livet.
Han ber om at regelen oppheves, og erstattes med en behovsprøvd ordning for alle aldersgrupper. Han ser også gjerne at det innføres egenandeler på kostbart utstyr.
- Dårlig samfunssøkonomi
Brunsvik mener at ordningen er svært kostbar i dag, fordi mange unge skaffer seg utstyr de ikke bruker. Han synes heller det er god samfunnsøkonomi i å satse på sports- og fritidsutstyr for alle funksjonshemmede.
- Det vil staten få tilbake i form av mindre bruk av helsetjenester og trygdeytelser, sier Brunsvik. Han er selv aktiv idrettsmann, som er i full jobb og har god helse.
Statens utgifter til fritidsutstyr har økt sterkt de siste åra. For 2006 var utgiftene 59 millioner, og i 2008 var utgiftene økt til 79 millioner.
Det ligger ikke inne noe forslag om endring av reglene i statsbudsjettet for 2010. Men et hjelpemiddelutvalg som er oppnevnt av regjeringen, ser nå på regelverket for dette – og utvalget legger fram sin innstilling våren 2010.
