Studien, som ble offentliggjort forrige uke, er en analyse av data som ikke har vært tilgjengelig før nå. Dataen beskriver effektene av Seroxat i forkant av at legemiddelet ble godkjent i 1993.
Datamaterialet besto av 1.500 pasienter og funnene viser at av de som tok Seroxat, var det syv selvmordsforsøk, mot bare ett forsøk i placebo-gruppen.
Studien har vært publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter som det medisinske tidsskriftet BMC Medicine, The Guardian og The Times.
Nå er det trolig at funnene vil bli brukt i søksmål mot pillens produsent, legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK).
Puls fikk også tilgang til arkiver
Disse funnene vakte også oppsikt tidligere i år da Puls-redaksjonen sammen med Ivar Aursnes, professor i farmakologi ved Universitetet i Oslo, undersøkte hva norske myndigheter har visst om Seroxat. Puls og Aursnes fikk tilgang til legemiddelverkets arkiver, og det er første gang at noen har fått innsyn i denne type dokumentasjon.
I hele det gjennomgåtte materialet var det omtalt i alt 40 selvmordsforsøk, og 5 selvmord blant de 2.953 som fikk Seroxat. Blant dem som fikk placebo i utprøvingene var det 2 selvmord, og 6 selvmordsforsøk.
Da sa GSK at forskerne hadde gjort metodiske feil og mente studien ikke var til å stole på. Nå hevder imidlertid forskerne at de har gjort en solid jobb.
— Selv om vi har ett lite datamateriale er det et veldig grundig og sikkert datamateriale, sier Bent Natvig, ved Universitetet i Oslo, til dagbladet.no. Han er en av medforfatterne bak studien.
I kveldens Puls-sending kommer Bjørn Guldvog, fungerende helsedirektør, til studio for å snakke mer om Seroxat-undersøkelsen.