NRK Meny
Normal

Lykke kan læres

Lykkelige mennesker lever i gjennomsnitt 10 år lenger enn ulykkelige. Da er det kanskje en trøst at lykke faktisk kan læres.

Lisa Vivoll Straume
Foto: NRK

– Du kan lære deg å bli et lykkeligere menneske, sier lykkeforsker Lisa Vivoll Straume.

I tv-serien Oppdrag lykke hjelper hun fire vanlige mennesker som ønsker seg mer glede og lykke i livene sine. Deltakerne lærer å bruke teknikker fra såkalt positiv psykologi som kan gjøre hverdagen mindre grå og lykkefølelsen sterkere.

Positiv psykologi fokuserer mer på menneskelig styrke og de ressursene vi har, enn på svakhet og sykdomstenkning.

• Hvor lykkelig er du? Ta testen her, og få flere gode råd som kan øke lykkenivået ditt!

De fire deltakerne har ulike utfordringer, og det kreves hardt arbeid når de skal prøve å endre tankemønstre og gamle vaner. Men ved hjelp av metoder fra den positive psykologien, skal det altså være mulig å lære seg å bli et lykkeligere menneske.

– Lykke er ikke bare tilfredshet og velvære. Det handler også om engasjement, nysgjerrighet og det å bli oppslukt i det du gjør, sier lykkeforsker og tv-seriens veileder Lisa Vivoll Straume.

Negative tanker og følelser er en naturlig del av livet vårt. For deltakerne i tv-serien handler det ikke om å unngå dem, men om å mestre det negative på en god måte.

Verdens lykkeligste

Norge ligger, kanskje ikke så overraskende, meget bra an på internasjonale lykkemålinger. I den grad lykke og glede lar seg tallfeste og sammenligne.

På en skala fra 1 til 10 på OECDs lykkeindeks, er den gjennomsnittlige lykkefølelsen 6,6 i de industrialiserte landene. I denne målingen er "generell tilfredshet med livet" hoveddefinisjonen på lykke.

Det norske gjennomsnittet er 7,7, et tall som bare overgås av Sveits. De neste plassene på "lykketoppen" innehas av de andre nordiske landene samt Nederland og Canada.

OECD har spurt folk om hvordan de vurderer livene sine som en helhet, snarere enn om følelsene de har akkurat nå. Indeksen forsøker å fange opp hvilke livssituasjoner og betingelser som er viktige for den subjektive følelsen av velvære.

Lykke og livslengde

Men betyr det at nordmenn faktisk er noen av de aller mest lykkelige menneskene i vår del av verden?

Joar Vittersø, som er professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Tromsø, tviler på det.

– Lykken kan måles, men bare til en viss grad, sier han til NRK.no.

– Slike spørreundersøkelser tar for seg visse tendenser til å sette pris på livet. De måler hva som konkret gjør at vi har det godt. Men samtidig kan vi observere om de som svarer at de er lykkelige også har andre tegn på lykke, for eksempel om de smiler mye og hvor lenge de lever. Slike «kontrollspørsmål» kan være avslørende.

– For det er faktisk en sammenheng mellom livslengde og lykke. Litt avhengig av hvordan man måler, ser det ut til at lykkelige mennesker lever inntil 10 år lenger enn de som ikke har det så bra med seg selv, sier Vittersø.

Positive opplevelser kan endre hjerneaktiviteten, gi lavere blodtrykk og ha en målbar effekt på immunforsvar og hjerte/kar-systemet. Dette ble en aha-opplevelse for flere av deltakerne i «Oppdrag lykke».

Subjektive følelser

Joar Vittersø
Foto: NRK

Vittersø understreker at lykke handler om subjektive følelser som er vanskelige å sammenligne mennesker imellom.

– Svaret ligger hos oss som individer. Det er bare jeg selv som kan definere hva lykke er for meg. Lykkebegrepet handler både om et godt liv, og om intense gode følelser. Men et sterkt engasjement og fornemmelsen av å være helt oppslukt av noe, kan også kalles lykke. Akkurat det er noe som sjelden fanges opp når man skal definere hva lykke faktisk er, sier Vittersø.

Noen mener at helse og materiell velstand også påvirker lykkenivået i slike målinger.

– Derfor blir målingene aldri helt eksakte. På OECD-indeksen er økonomi og brutto nasjonalprodukt noen parametere. Det er viktig å være klar over hva det spørres om. Hvis man kun måler hva folk faktisk sier om sin egen følelse av lykke, kommer for eksempel Danmark alltid best ut, sier Vittersø.

– Hva er dine beste råd for den som vil bli lykkeligere?

– Det aller viktigste er å lære seg selv å kjenne.

– Bli bedre kjent med dine egne reaksjoner. Noter i en dagbok når du føler deg lykkelig, og hvilke situasjoner som gjør deg ulykkelig. Dette bør du gjøre systematisk, ellers sklir det bare bort slik at det blir vanskelig å ta noen grep, sier han.

Gleden er mangfoldig

– Det neste er å skille mellom «få-gleder» og «gjøre-gleder». Gleden ved å få en gave er hyggelig, men går fort over. Gleden over å gjøre noe er mye mer langvarig. Vi har en tendens til å overdrive få-gleden, og bør bli flinkere til å dyrke fram gjøre-gledene, sier professoren.

– Én måte å få til dette på, er å finne ut hvilke aktiviteter som produserer glede og gode følelser hos deg. Men forutsetningen er å gjøre det i ditt eget tempo. Sett deg selv i førersetet ved å finne din egen rytme. Kroppens rytme skaper følelser, og du har tatt et bra grep når du finner den rytmen og det tempoet som gjør opplevelsen meningsfull for deg.

– Kan jakten på lykke overdrives slik at den blir et problem?

– Utvilsomt. Det blir som med trening eller jakten på et bedre utseende. Man kan bli litt for opptatt av noe som har et vekstpotensial. Et press om å bli superlykkelig handler ofte mer om hva du vil at andre skal se, enn om at du tar kontrollen ved å gjøre det du faktisk selv ønsker å gjøre. Det er lett å gå i den fella, sier Joar Vittersø.

Han mener at lykkebegrepet også handler om måten vi organiserer samfunnet på:

– Når den norske velferdsstaten havner høyt på internasjonale lykkemålinger, handler det like mye om politikk som om psykologi.

– Politikk viktigere enn medisin

Bhutan er blant annet kjent for sin politiske målsetning om Brutto Nasjonal Lykke.
Foto: Roberto Schmidt / Afp/NTB Scanpix

Det er mange veier til lykkelige tilstander. Ett eksempel er det asiatiske kongedømmet Bhutan, der regjeringens offisielle mål er Bhutan - et lykkeland - Verden - NRK Nyheter . Ideen er å balansere den økonomiske veksten med befolkningens åndelige og mentale velvære.

Bhutan har til og med fått FNs generalforsamling til å vedta en resolusjon som skal fremme global lykke.

– Sammenligner man over landegrensene, er det gjerne en forbindelse mellom landets rikdom og hvor godt folk har det. Men innad i hvert enkelt land kan forskjellene være meget store, sier Joar Vittersø.

– Selv om USA er blant verdens rikeste land, med en høyere lykkescore enn gjennomsnittet hos OECD, er den forventede levetiden kortere i amerikanske storbyer enn i Kerala i India.

– Enkeltmennesker kan til en viss grad hjelpe seg selv til å bli lykkeligere, og det er bra. Mye kan læres, men rettferdig fordeling av samfunnsgodene er vel så viktig, sier han.

Vittersø mener at når det gjelder helsa vår, har politikk større betydning enn medisin. Økonomer, politikere og helsevesen er for lite opptatt av å legge forholdene til rette for gode liv som kan øke menneskers lykke.

– Hos legen får du ofte spørsmål om du røyker, mosjonerer eller har et dårlig kosthold. Men sjelden et spørsmål om du er lykkelig. Det er et tankekors når vi altså vet at et lykkelig liv kan gjøre at vi lever lenger, sier professoren.

Nordmenns gjennomsnittlige lykkescore er 67 poeng av 100 mulige. Ta lykketesten, og se hvor mye du scorer:

Ta lykketesten her

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.